Episoder

Ideen om å supplere eller bytte ut de konvensjonelle målene på økonomisk suksess med indikatorer på livskvalitet – en «wellbeing economy» – vinner terreng internasjonalt, og nå også i de nordiske landene. I denne episoden snakker vi med Michael Birkjær fra det danske Institutt for lykkeforskning om hvordan man kan måle og operasjonalisere livskvalitet, og med Vigdis Holm fra nettverket Sunne kommuner om hvordan dette kan være interessant for norske kommuner. Vi hører også fra Doreen Grove, som har en dobbel funksjon som leder for Wellbeing Economy Alliance i Skottland og dessuten leder for den skotske regjeringens engasjement i det internasjonale Open Government Partnership. Hun snakker om hvordan regjeringen i Skottland arbeider med trivselsøkonomi og med å demokratisere økonomi og beslutningsprosesser.

Du kan høre mer om trivselsøkonomi i episode #15, og om hvordan dette henger sammen med lokal utvikling i episode #30.

Naturens ressursgrunnlag er som kjent ikke uendelig. Tilgangen til kritiske mineraler vi trenger til framtidens produksjon og utvikling, er begrenset. Og allerede i dag står kampen om hvem som har denne tilgangen. Forekomsten av kritiske mineraler er konsentrert i noen områder, men andre allerede har sikret seg kontroll over mye av tilbudet. 

I denne episoden snakker vi om sirkulær økonomi som geopolitisk våpen. Det er en av to samtaler om sirkulær økonomi vi arrangerte sammen med Rethinking economics (RE) på økonomifestivalen Kåkånomics i oktober 2022. I denne episoden hører vi Anna Nordahl Carlsen, leder av RE i samtale med Karl Kristensen fra Bergfald Miljørådgivere og Ekaterina Chertkovskaya fra Lund Universitet.

Hvordan kan vi skape en bedre verden hvis vi ikke kan forestille oss denne verdenen? Science fiction-litteratur er ofte fylt av fabuleringer om teknologi, men hva slags økonomiske modeller bygger disse forestillingene på? Og hvordan kan vi bruke science fiction som et tankelaboratorium for å utforske andre, og helst bedre, økonomiske system?

Denne episoden er et opptak av en paneldebatt fra Kåkånomicsfestivalen i Stavanger 26.-29. oktober 2022. Paneldeltakerne er Karl Kristian S. Bambini, stipendiat ved Høgskolen i Østfold hvor han forsker på norske økodystopier, Berit Ellingsen, SFF-forfatter og vitenskapsjournalist, og Alberto Cottica, økonom og initiativtaker til The Sci-Fi Economics Lab. Samtalen foregår på engelsk.

Minst 80 prosent av verdenshandelen fraktes med skip hele eller deler av veien, og skipsfarten står for nærmere 3 prosent av globale klimagassutslipp. Men de siste ti årene har utslippsfrie seilskip begynt å dukke opp igjen på verdenshavene, og nye seilskipsrederier er blitt etablert. I denne episoden besøker vi Nederland som er et sentrum for den moderne seilfraktindustrien. Vi snakker med Marije Guillaumond fra sjokoladeprodusenten Chocolate Makers om hvorfor de har valgt å importere kakaoen sin med seilskip. Vi snakker også med Jorne Langelaan, daglig leder i rederiet EcoClipper, om hvordan seilfrakt står seg sammenlignet med kontainerskip, og om planene hans for å bygge en flåte av moderne seilfrakteskip. Og til slutt snakker vi med Nikolai Wystrychowski fra det tyske sykkelnettverket Schokofahrt, om seil- og sykkelfraktens bidrag til nytenkning omkring transport.

I 1976 lanserte arbeiderne ved britiske Lucas aerospace en omfattende plan for hvordan bedriften kunne gå fra å i stor grad levere flydeler til forsvaret, til å lage mer samfunnsnyttige produkter. Dette skjedde som et svar på ledelsens planer om nedbemanning. Den komplette planen, med forslag til 150 ulike produkter som kunne produseres, går under navnet Lucas-planen.

I denne episoden snakker vi med forsker og aktivist Hilary Wainwright, som har skrevet bok om planen. I England finnes også den nye gruppen The New Lucas Plan, hvor vi har snakket vi Dave King.  Mens fra Norge har Håkon Edøy Hanssen fra Rødt vist interesse for planen, og snakker om planen fra et norsk perspektiv. 

I denne episoden hører vi den andre av to panelsamtaler fra lanseringsarrangementet for boken «Økonomisk tenkning . Bidrag til mangfold i økonomifaget«. Boken er skrevet av forfattere med tilknytning til organisasjonen Rethinking Economics Norge, og lanseringen var et samarbeid mellom RE og podkasten Alternativ økonomi.

Nyklassisk økonomi, som dominerer økonomiutdanningen, er opptatt av likevektstilstander i økonomien. Men virkelighetens økonomi er snarere preget av forandring. Evolusjonær økonomi, som ofte knyttes til den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, beskriver hvordan innovasjon driver utviklingen i økonomien. I denne episoden snakker vi med Erik Reinert (som har skrevet bokens kapittel om evolusjonær økonomi), Taran Thune (professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Oslo) og Ellen Stenslie (stipendiat ved NMBU, som studerer bærekraftig og sosialt entreprenørskap) om innovasjonens plass i økonomifaget, og ikke minst i omstillingen til et bærekraftig samfunn. 

Reklame i byrommet er mange steder sett på som en kjærkommen ekstrainntekt for byer som trenger penger til finansierng av ulike gode formål, f.eks. kollektivtransport. Men flere steder kjempes det også mot den samme reklamen, med ulike begrunnelser. Motstandere viser blant annet bekymring for virkningen all reklamen har på fysisk og mental helse, miljø, klima, nærmiljøet og på den lokale økonomien.

I denne episoden snakker vi med det britiske nettverket Adfree cities om problemer med reklame og hva de ønsker å oppnå i britiske byer, vi hører om reklameforbudet i den franske byen Grenoble, og om hvordan Bergen har klart å unngå reklame på bussholdeplasser i motsetning til flere andre norske byer.

Foto: Antônia Felipe on Unsplash

Stadig flere undersøkelser og medieoverskrifter tyder på at mange, og spesielt ungdom, er bekymret for klimaendringene og for fremtiden. Bekymring kan være vel og bra hvis den fører til handling, men hva om den bare fører til apati og hjelpeløshet? Hvordan kan vi beholde troen på at det nytter å gjøre noe? Kan vi gjøre opprør mot fremtidsfrykten?

Under årets Kåkånomics i Stavanger fikk vi anledning til å invitere til paneldebatt for å diskutere dette spørsmålet. I panelet satt Anine Dedekam Moldskred fra Restarters Norway, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian Haugestad, og Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Nå kan du høre debatten her!

Kan Stavanger bli Norges første smultringby? På årets Kåkånomicsfestival ble det arrangert et «Doughnut-seminar» med mål om å samle folk med interesse for Kate Raworths «smultringøkonomi» for å se om det er mulig å få Stavanger inn i smultringen, og i så fall hvordan. Vi fikk en prat med Rieta Aliredjo som ledet seminaret, og med Marie Indrelid Winsvold som holdt innlegg om hvordan Hav eiendom, hvor hun er bærekraftsjef, bruker smultringmodellen i et utviklingsprosjekt i Oslo.

Den dominerende fortellingen om energi går ut på at vi trenger mer av den. Hvordan skal vi ellers elektrifisere fossile verdikjeder, bygge datasentre, skape ny industri og samtidig løfte verdens fattige ut av fattigdom?

Men det finnes dem som tenker annerledes om energi, og en av dem er Julia Steinberger, professor i økologisk økonomi ved Université de Lausanne. Hun leder forskningsprosjektet «Living Well Within Limits», hvor hun og hennes forskerkollegaer spør hvordan man kan dekke grunnleggende behov for flest mulig mennesker med minst mulig energi. Ifølge deres beregninger kan vi legge til rette for at alle mennesker i verden kan leve gode liv i 2050 med mindre enn halvparten av dagens energiforbruk – hvis vi bare sørger for at energien faktisk brukes til å øke livskvaliteten, framfor å bruke den til formål som ikke bidrar til økt livskvalitet.

I denne episoden forteller Steinberger mer om forskningen sin, og om hvorfor hun mener det er viktig at vi kommer oss ut av «mer = bedre»-tankegangen.

Visste du at to av våre naboland, Island og Finland, er med i den internasjonale paraplyorganisasjonen the Wellbeing Economy Alliance (WEAll)? WEAll arbeider for en økonomi som skal være til nytte for folk og for planeten, i steden for omvendt. Norge er ikke med i alliansen, men i 2020 gjennomførte SSB en stor livskvalitetsundersøkelse som kan være et første steg på veien mot en «wellbeing economy». I denne episoden snakker vi med Anders Barstad i SSB om denne undersøkelsen. Vi snakker også med Amanda Janoo (bildet) fra WEAll om hva vi mener med «wellbeing economy» og hvordan alliansen arbeider. Og hva i all verden skal vi kalle «wellbeing economy» på norsk?

Deltakende budsjettering er en måte å demokratisere lokal offentlig økonomi på, ved å invitere innbyggerne til å bestemme over deler av kommunens budsjett. Fra starten i Brasil tidlig på 90-tallet, har dette demokratiske verktøyet spredt seg til (nesten) hele verden. I denne episoden snakker vi med Einar Braathen ved Oslomet (bildet) om hvordan deltakende budsjettering fungerer, og med Yves Sintomer, statsviter ved  Université de Paris 8, om hva som kjennetegner den europeiske bølgen av slike prosjekt. Vi snakker også med Diane Berbain, bystyremedlem for SV i Bergen, om hennes kamp for å få innført deltakende budsjettering i Bergen kommune. 

Du har kanskje hørt om «allmenningens tragedie», som beskriver en situasjon der felles forvaltede ressurser blir overutnyttet fordi alle deltakerne vil prøve å maksimere sitt eget utbytte. Men visste du at begrepet bygger på en misforståelse? I virkeligheten var allmenningene en av de mest vellykkede og bærekraftige forvaltningsformene vi kjenner til, og det er grunnen til at de i dag opplever en renessanse. I denne episoden snakker vi med Michel Bauwens fra P2P Foundation om hva de moderne allmenningene er og hvordan de kan videreutvikles, og vi snakker med Thomas de Groot (bildet) fra organisasjonen Commons Network, om hvordan «commoning» foregår i praksis og hvordan allmenningene kan tilby alternativer til vår vekstfokuserte økonomi.

Vi må ta tilbake språket om boliger. I stedet for å snakke om en bolig som et investeringsobjekt, må vi heller snakke om hjemmet. I stedet for å snakke om å komme seg inn på boligmarkedet, må vi sørge for at alle har tilgang til en god og stabil bolig.

Reidun snakker med samfunnsgeograf Mari Løken om boligmarkedet, med Trine Dønhaug om rimelige utleieboliger i Thorn Dønhaugs boligstiftelse og med arkitekt Arild Eriksen om planene for Ormsundveien økogrend.  Og ikke minst; Med alle tre om problemene ved dagens boligmarked, og om hvilke muligheter og alternativ som finnes. 

Næringslivet bør kombinere profitt-tenkning med bærekraft. Det kan de gjøre allerede i dag, og det er de rett og slett nødt til å gjøre det i fremtiden. Vi møter juss-professor Beate Sjåfjell fra Universitetet i Oslo som forsker på selskapsretten slik den ser ut i dag, og slik den bør utformes i fremtiden. I tillegg møter vi sportstøybedriften Houdini hvor vi snakker med Josef Nyström Baksaas om hvordan de allerede har bærekraft som grunnlag for hele sitt virke. 

I april 2020 vedtok byrådet i Amsterdam sin femårsstrategi for sirkulærøkonomi. Strategien bygger på «smultringmodellen», en økonomisk modell utviklet av den britiske økonomen Kate Raworth.

I denne episoden forteller økonomiprofessor Ove Jakobsen om smultringøkonomien, og vi snakker med Ilektra Kouloumpi fra Circle Economy om hvordan Amsterdam arbeider med å omsette smultringmodellen til en konkret handlingsplan som kan brukes av alle byer som vil legge om til smultringøkonomi. Vi snakker også med Ruurd Priester fra Amsterdam Donut Coalition, om hvilken forskjell grasrotinitiativ kan gjøre i en slik prosess.

Siden årtusenskiftet har eksperimenter med lokal valuta dukket opp over hele Europa, og særlig i Frankrike. Hvorfor skjer dette nå, hva driver initiativtakerne, og hva slags utfordringer møter de? Kan lokale valutaer gjøre oss mer motstandsdyktige i krisesituasjoner? Kjerstin har vært i Lyon og snakket med Jérôme Blanc som er professor i økonomi og forsker på lokale valutaer. Vi besøker også hovedkvarteret til en lokal valuta som ikke er ny, men har eksistert i 85 år: Sveitsiske WIR ble etablert i 1934 for å hjelpe små og mellomstore bedrifter gjennom krisetider.

Kan og bør vi eie arbeidsplassen vår? Hva får vi ut av det, og hva gjør det med oss og bedriften?

Med utgangspunkt i to bedrifter som lenge har vært drevet på vanlig vis med få eiere, snakker Reidun Gjengedal om overgangen der begge bedriftene har valgt å bli arbeidereide. Hun besøker gården Riverford i England, og vi får høre om filmselskapet Aardman fra Bristol, kjent for bl.a. Wallace and Gromit. I tillegg snakker Kalle Moene fra Universitet i Oslo om hva denne formen for eierskap innebærer.