Episoder

#29: Seilskutetid!

Minst 80 prosent av verdenshandelen fraktes med skip hele eller deler av veien, og skipsfarten står for nærmere 3 prosent av globale klimagassutslipp. Men de siste ti årene har utslippsfrie seilskip begynt å dukke opp igjen på verdenshavene, og nye seilskipsrederier er blitt etablert. I denne episoden besøker vi Nederland som er et sentrum for den moderne seilfraktindustrien. Vi snakker med Marije Guillaumond fra sjokoladeprodusenten Chocolate Makers om hvorfor de har valgt å importere kakaoen sin med seilskip. Vi snakker også med Jorne Langelaan, daglig leder i rederiet EcoClipper, om hvordan seilfrakt står seg sammenlignet med kontainerskip, og om planene hans for å bygge en flåte av moderne seilfrakteskip. Og til slutt snakker vi med Nikolai Wystrychowski fra det tyske sykkelnettverket Schokofahrt, om seil- og sykkelfraktens bidrag til nytenkning omkring transport.

#28: Folkebevegelse for en ny jordbruksrevolusjon

De siste tiårene har det skjedd store endringer i eierskapsstrukturen i jordbruket, både i Europa og verden forøvrig. Jordbruksland er utsatt for spekulasjon og landgrabbing, og eierskapet blir stadig mer konsentrert på færre hender. Samtidig fører intensive driftsformer til store natur- og miljøproblemer. Selv om Norge med sitt begrensede jordbruksareal har vært unntatt de største konsekvensene, så er den generelle trenden med stadig færre bønder som driver stadig større bruk, med stadig mindre samsvar mellom ressursgrunnlag og produksjon, synlig her også.

I mange land finnes derfor store medlemsorganisasjoner som engasjerer seg for et annerledes jordbruk og større demokratisk kontroll over jordbruksarealene. I denne episoden møter vi Caroline de Roos (bildet) fra Land van ons, et nederlandsk medlemskooperativ som kjøper opp jordbruksland for å gjøre det tilgjengelig for bønder som ønsker å drive naturvennlig jordbruk. Vi snakker også med Mari Gjengedal fra Gjengevoll mangesysleri, om forvaltning av jordbruksarealer og å være en outsider i jordbruket. Og vi snakker med Morten Ingvaldsen og Heiner Hansen fra Fokhol gård, om hvordan valget av stiftelse som eierform legger til rette for en annen type jordbruk.

#27: Lucas-planen: arbeiderne som laget en alternativ bedriftsplan for samfunnsnyttig produksjon

I 1976 lanserte arbeiderne ved britiske Lucas aerospace en omfattende plan for hvordan bedriften kunne gå fra å i stor grad levere flydeler til forsvaret, til å lage mer samfunnsnyttige produkter. Dette skjedde som et svar på ledelsens planer om nedbemanning. Den komplette planen, med forslag til 150 ulike produkter som kunne produseres, går under navnet Lucas-planen.

I denne episoden snakker vi med forsker og aktivist Hilary Wainwright, som har skrevet bok om planen. I England finnes også den nye gruppen The New Lucas Plan, hvor vi har snakket vi Dave King.  Mens fra Norge har Håkon Edøy Hanssen fra Rødt vist interesse for planen, og snakker om planen fra et norsk perspektiv. 

#26: Langholm: Byen som vil verne for å utvikle

En morgen i 2019 våknet innbyggerne i den lille skotske byen Langholm til nyheten om at Langholm-heiene, det store naturområdet rundt byen, skulle selges. I en fart satte byen sammen en plan for å kjøpe området selv og gjøre det til felleseie. Planen var å restaurere de utarmede økosystemene og lage et naturreservat for å ta vare på området for ettertiden.

I denne episoden snakker vi med Jenny Barlow og Angela Williams fra the Tarras Valley Nature Reserve, og med Margaret Pool som er styreleder i Langholm Initiative, om prosessen bak oppkjøpet av området og om planene framover. Vi snakker også med Richard Bunting, talsperson for Rewilding Britain, om hvordan økosystemrestaurering bidrar til lokal utvikling.

Musikk i denne episoden: The Back o’ Tarras ( & It’s oor muir noo) av Iain Bell.

#25: Hva er aksjeeiere godt for?

Samtidig som folk flest strømmer til aksjefondene, har eierskapsstrukturen i aksjemarkedene endret seg fundamentalt etter finanskrisen i 2008. Passiv investering har eksplodert, og det har drevet veksten til de store amerikanske investeringsfondene som Blackrock og Vanguard. Hva betyr det at disse investorene nå kontrollerer store aksjeposter i alle deler av økonomien og får stadig større politisk makt? I denne episoden snakker vi med Adrienne Buller fra den britiske progressive tankesmien Common Wealth. Hun undersøker hvordan den nye såkalte «asset manager capitalism» fungerer, og mener det er på tide å stille spørsmålet om hva slags hensikt aksjeeierskap egentlig skal tjene.

#24: Økonomisk tenkning – del 2 (live fra bokslipp med Rethinking Economics Norge)

I denne episoden hører vi den andre av to panelsamtaler fra lanseringsarrangementet for boken «Økonomisk tenkning . Bidrag til mangfold i økonomifaget«. Boken er skrevet av forfattere med tilknytning til organisasjonen Rethinking Economics Norge, og lanseringen var et samarbeid mellom RE og podkasten Alternativ økonomi.

Nyklassisk økonomi, som dominerer økonomiutdanningen, er opptatt av likevektstilstander i økonomien. Men virkelighetens økonomi er snarere preget av forandring. Evolusjonær økonomi, som ofte knyttes til den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, beskriver hvordan innovasjon driver utviklingen i økonomien. I denne episoden snakker vi med Erik Reinert (som har skrevet bokens kapittel om evolusjonær økonomi), Taran Thune (professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Oslo) og Ellen Stenslie (stipendiat ved NMBU, som studerer bærekraftig og sosialt entreprenørskap) om innovasjonens plass i økonomifaget, og ikke minst i omstillingen til et bærekraftig samfunn. 

#23: Økonomisk tenkning – del 1 (live fra bokslipp med Rethinking Economics Norge)

Organisasjonen Rethinking Economics Norge jobber for et større mangfold i den økonomiske tenkningen og har nylig gitt ut boken Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget. Boken ble lansert på Kulturhuset i Oslo 10.2.22 som et samarbeid mellom Rethinking Economics (RE) og Alternativ økonomi. 

I denne episoden hører vi den første av to panelsamtaler fra arrangementet. Her snakker leder i RE Marie Storli med Margunn Bjørnholt (feministisk økonomi), Tone Smith (økologisk økonomi og medredaktør) og Arild Vatn (institusjonell økonomi) om deres bidrag til boken, og teorienes bidrag til økonomifaget. 

#22: Reklamefrie byer

Reklame i byrommet er mange steder sett på som en kjærkommen ekstrainntekt for byer som trenger penger til finansierng av ulike gode formål, f.eks. kollektivtransport. Men flere steder kjempes det også mot den samme reklamen, med ulike begrunnelser. Motstandere viser blant annet bekymring for virkningen all reklamen har på fysisk og mental helse, miljø, klima, nærmiljøet og på den lokale økonomien.

I denne episoden snakker vi med det britiske nettverket Adfree cities om problemer med reklame og hva de ønsker å oppnå i britiske byer, vi hører om reklameforbudet i den franske byen Grenoble, og om hvordan Bergen har klart å unngå reklame på bussholdeplasser i motsetning til flere andre norske byer.

Foto: Antônia Felipe on Unsplash

#21: Hvorfor er det så vanskelig å tenke utenfor boksen? (Live fra Kåkånomics)

Økonomien behandles ofte som en objektiv sannhet, mens økonomiske analyser blir sett på som nøytrale. Økonomiske sammenhenger omtales som om de var fysiske lover. Men hva gjør alt dette med muligheten for å tenke alternativt, det å kunne se for seg andre løsninger enn de bestående?  

Denne episoden er en live podkast spilt inn under økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. Vi inviterte til en panelsamtale mellom seriegründer Anders Waage Nilsen, leder i Rethinking Economics Marie Storli, og professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo Bård Harstad.

#20: Gjør motstand mot framtidsfrykten! (Live fra Kåkånomics)

Stadig flere undersøkelser og medieoverskrifter tyder på at mange, og spesielt ungdom, er bekymret for klimaendringene og for fremtiden. Bekymring kan være vel og bra hvis den fører til handling, men hva om den bare fører til apati og hjelpeløshet? Hvordan kan vi beholde troen på at det nytter å gjøre noe? Kan vi gjøre opprør mot fremtidsfrykten?

Under årets Kåkånomics i Stavanger fikk vi anledning til å invitere til paneldebatt for å diskutere dette spørsmålet. I panelet satt Anine Dedekam Moldskred fra Restarters Norway, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian Haugestad, og Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Nå kan du høre debatten her!

#19: Gjenbruk i byggebransjen

I denne episoden hører vi at det er billigere, raskere, enklere og mindre risikofylt å bruke nye materialer framfor brukte når man skal sette opp et bygg. Men når stadig flere innser at klodens ressurser er begrenset, har vi behov for å tenke gjenbruk, ombruk og bevaring også av bygninger. Og flere gjør det allerede!

Vi møter Lars-Kristian Haugen fra Foreningen Minihus Lillehammer, Håkon Iversen fra Sirkulær Ressurssentral og Ola Fjeldheim fra Fortidsminneforeningen som snakker om ulike måter å tenke nytt om byggebransjen på. 

Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen.

Bonus: Smultringen kommer til Norge

Kan Stavanger bli Norges første smultringby? På årets Kåkånomicsfestival ble det arrangert et «Doughnut-seminar» med mål om å samle folk med interesse for Kate Raworths «smultringøkonomi» for å se om det er mulig å få Stavanger inn i smultringen, og i så fall hvordan. Vi fikk en prat med Rieta Aliredjo som ledet seminaret, og med Marie Indrelid Winsvold som holdt innlegg om hvordan Hav eiendom, hvor hun er bærekraftsjef, bruker smultringmodellen i et utviklingsprosjekt i Oslo.

#18: Lokal vareproduksjon

De globale forsyningskjedene sliter, og mange varer er blitt vanskeligere og dyrere å få tak i. Men selv om disse kjedene skulle fungere optimalt, har de den ulempen at de er uoversiktlige. Vi som kjøper varene som er produsert langt borte, har i praksis ingen anelse om hva vi bidrar til av forurensning, naturødeleggelser og elendige arbeidsforhold på den andre siden av kloden.

Derfor prøver mange å (gjen)oppbygge kortere, lokale produksjonskjeder. I denne episoden ser vi på ett eksempel, nemlig norsk tekstilproduksjon, nærmere bestemt ull. Mesteparten av norsk ull sendes ut av landet, samtidig som vi importerer store mengder ull som er produsert på måter vi ikke vet noe om. Vi snakker med Lise Grøva ved Nibio, som forsker på lokale verdikjeder for ull, og vi hører også fra Inger Falkevik som er en av mange sauebønder som selger ull direkte til forbrukerne, og fra Ingvild Svorkmo Espelien som etablerte og leder Selbu spinneri.

Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen.

#17: Høydepunkt fra sommerens økonomikonferanse

Hvor står frontene innenfor motvekstbevegelsen for tiden? Hva er økologisk økonomi mest opptatt av akkurat nå? Vi har brukt en uke av sommeren til å få påfyll og inspirasjon på den internasjonale konferansen for motvekst og økologisk økonomi som gikk av stabelen digitalt i juli. I denne episoden har vi samlet noen personlige høydepunkt blant de mange temaene som ble diskutert. Følg for eksempel debatten om nødvendige goder som mat og bolig bør være normale handelsvarer, om hvordan man snakker om frihet, og om hvordan vi tillater at rike folk får ødelegge jorden mer enn andre – bare fordi de har mer penger. 

Bonus: Julia Steinberger om hvorfor vi ikke trenger så mye energi som vi tror

Den dominerende fortellingen om energi går ut på at vi trenger mer av den. Hvordan skal vi ellers elektrifisere fossile verdikjeder, bygge datasentre, skape ny industri og samtidig løfte verdens fattige ut av fattigdom?

Men det finnes dem som tenker annerledes om energi, og en av dem er Julia Steinberger, professor i økologisk økonomi ved Université de Lausanne. Hun leder forskningsprosjektet «Living Well Within Limits», hvor hun og hennes forskerkollegaer spør hvordan man kan dekke grunnleggende behov for flest mulig mennesker med minst mulig energi. Ifølge deres beregninger kan vi legge til rette for at alle mennesker i verden kan leve gode liv i 2050 med mindre enn halvparten av dagens energiforbruk – hvis vi bare sørger for at energien faktisk brukes til å øke livskvaliteten, framfor å bruke den til formål som ikke bidrar til økt livskvalitet.

I denne episoden forteller Steinberger mer om forskningen sin, og om hvorfor hun mener det er viktig at vi kommer oss ut av «mer = bedre»-tankegangen.

#16: Drømmen om 6-timersdagen

Flere ulike samfunnsproblem kan møtes med den samme løsningen – at vi jobber mindre. I denne episoden hører vi om hvordan det kan være til hjelp for klimakrisen, for likestillingen, for mental og fysisk helse, for mer frivillighet, og for å komme oss ut av pandemien.

Vi snakker med Joe Ryle fra den britiske organisasjonen 4 Day Week Campaign, med MDGs Almaz Asfaha som leder bydelsutvalget i Sagene i Oslo, en bydel som har bestemt seg for å prøve ut 6-timersdagen, og med Kristin Alsos fra Fafo, som har skrevet om tidligere forsøk på det samme.

#15: Alliansen for trivselsøkonomi

Visste du at to av våre naboland, Island og Finland, er med i den internasjonale paraplyorganisasjonen the Wellbeing Economy Alliance (WEAll)? WEAll arbeider for en økonomi som skal være til nytte for folk og for planeten, i steden for omvendt. Norge er ikke med i alliansen, men i 2020 gjennomførte SSB en stor livskvalitetsundersøkelse som kan være et første steg på veien mot en «wellbeing economy». I denne episoden snakker vi med Anders Barstad i SSB om denne undersøkelsen. Vi snakker også med Amanda Janoo (bildet) fra WEAll om hva vi mener med «wellbeing economy» og hvordan alliansen arbeider. Og hva i all verden skal vi kalle «wellbeing economy» på norsk?

#14: Hva om vi eide Uber selv?

Som et alternativ til store selskap innenfor plattformøkonomien, som Uber og Airbnb, tar vi i denne episoden for oss plattform-kooperativet. Slike bedrifter leverer det samme, men organiserer seg som et kooperativ/samvirke. I eksemplene Eva og Fairbnb (Emanuele dal Carlo, bilde) legges det mer vekt på å følge lokal regulering, gode arbeidsforhold, og medbestemmelse fra alle som bruker tjenesten. Vi snakker også med Peter Ringstad fra Tax Justice Network Norge/podkasten Pengeland og med forskeren og aktivisten bak begrepet plattform-kooperativ; Trebor Scholz

#13: Deltakende budsjettering og en mer demokratisk offentlig økonomi

Deltakende budsjettering er en måte å demokratisere lokal offentlig økonomi på, ved å invitere innbyggerne til å bestemme over deler av kommunens budsjett. Fra starten i Brasil tidlig på 90-tallet, har dette demokratiske verktøyet spredt seg til (nesten) hele verden. I denne episoden snakker vi med Einar Braathen ved Oslomet (bildet) om hvordan deltakende budsjettering fungerer, og med Yves Sintomer, statsviter ved  Université de Paris 8, om hva som kjennetegner den europeiske bølgen av slike prosjekt. Vi snakker også med Diane Berbain, bystyremedlem for SV i Bergen, om hennes kamp for å få innført deltakende budsjettering i Bergen kommune. 

#12: Rentenes betydning i økonomien

Renter, dette enkle økonomiske fenomet vi tar for gitt som en del av økonomien, har vidtrekkende konsekvenser. Hva er renter, hvorfor har vi det, og hvordan virker det inn på resten av økonomien?

Denne episoden er en panelsamtale om renter. Reidun Gjengedal snakker med Marie Storli, leder av Rethinking economics, samfunnsøkonom og forfatter Roman Eliassen, og sosiolog Margunn Bjørnholt

#11: De nye allmenningene

Du har kanskje hørt om «allmenningens tragedie», som beskriver en situasjon der felles forvaltede ressurser blir overutnyttet fordi alle deltakerne vil prøve å maksimere sitt eget utbytte. Men visste du at begrepet bygger på en misforståelse? I virkeligheten var allmenningene en av de mest vellykkede og bærekraftige forvaltningsformene vi kjenner til, og det er grunnen til at de i dag opplever en renessanse. I denne episoden snakker vi med Michel Bauwens fra P2P Foundation om hva de moderne allmenningene er og hvordan de kan videreutvikles, og vi snakker med Thomas de Groot (bildet) fra organisasjonen Commons Network, om hvordan «commoning» foregår i praksis og hvordan allmenningene kan tilby alternativer til vår vekstfokuserte økonomi.

Bonus: Jason Hickel om motvekst og den nordiske modellen

Kritikk av vekstøkonomien har lange tradisjoner, men er blitt mer utbredt og mangfoldig det siste tiåret. Et begrep som blir stadig mer brukt, er «degrowth», eller «motvekst». Dr. Jason Hickel er antropolog og økologisk økonom, og er sterkt engasjert i den internasjonale debatten omkring motvekst. Nylig ga han ut boken «Less is More: How degrowth will save the world«, hvor han gjennomgår mye av forskningen på området og peker ut mulige retninger framover. I denne bonusepisoden forteller Hickel om hvorfor han mener det er nødvendig at den rike delen av verden nedjusterer sitt forbruk, og hvordan han ser for seg at dette kan gjennomføres.

#10: Bolig: Fra investeringsobjekt til hjem

Vi må ta tilbake språket om boliger. I stedet for å snakke om en bolig som et investeringsobjekt, må vi heller snakke om hjemmet. I stedet for å snakke om å komme seg inn på boligmarkedet, må vi sørge for at alle har tilgang til en god og stabil bolig.

Reidun snakker med samfunnsgeograf Mari Løken om boligmarkedet, med Trine Dønhaug om rimelige utleieboliger i Thorn Dønhaugs boligstiftelse og med arkitekt Arild Eriksen om planene for Ormsundveien økogrend.  Og ikke minst; Med alle tre om problemene ved dagens boligmarked, og om hvilke muligheter og alternativ som finnes. 

#9: Frihet fra overvåkningskapitalismen?

Verktøyene som en gang lovet oss en enklere og mer demokratisk verden, har vist seg å ha skyggesider i form av overvåkning, politisk polarisering og økonomiske monopoler. I denne episoden snakker vi med IT-utvikler og samfunnsdebattant Bjørn Stærk (bildet), som utforsker alternativer til de store teknologiselskapene på bloggen Teknologi til å bli glad av. Og vi snakker med Aral Balkan fra Small Technology Foundation, som arbeider for å gi oss tilbake kontrollen over hverdagsteknologien vår.

#8: Bærekraft og myteknusing i næringslivet

Næringslivet bør kombinere profitt-tenkning med bærekraft. Det kan de gjøre allerede i dag, og det er de rett og slett nødt til å gjøre det i fremtiden. Vi møter juss-professor Beate Sjåfjell fra Universitetet i Oslo som forsker på selskapsretten slik den ser ut i dag, og slik den bør utformes i fremtiden. I tillegg møter vi sportstøybedriften Houdini hvor vi snakker med Josef Nyström Baksaas om hvordan de allerede har bærekraft som grunnlag for hele sitt virke. 

#7: Kraften fra grasrota

Hvor ofte har du deltatt i en debatt om vår tids store problemer, og hørt noen si at «nå må noen gjøre noe»? En sånn diskusjon foregikk rundt et kjøkkenbord på Landås i Bergen i 2008. Og den endte med at personene rundt bordet spurte hverandre: Hva om det er vi som er noen?

Dermed var nettverket Bærekraftige liv i gang. I denne episoden snakker vi med daglig leder Vibeke Koehler om hvordan Bærekraftige liv arbeider, og om hva slags potensiale som ligger i selvorganiserte grasrotinitiativ. I tillegg snakker vi med styreleder Erik Sennesvik i Vellenes fellesorganisasjon. Mange nordmenn er medlem i en boforening, og slike foreninger kan gjøre mye for å gjøre nabolaget sitt mer bærekraftig.

#6: Smultringbyen Amsterdam

I april 2020 vedtok byrådet i Amsterdam sin femårsstrategi for sirkulærøkonomi. Strategien bygger på «smultringmodellen», en økonomisk modell utviklet av den britiske økonomen Kate Raworth.

I denne episoden forteller økonomiprofessor Ove Jakobsen om smultringøkonomien, og vi snakker med Ilektra Kouloumpi fra Circle Economy om hvordan Amsterdam arbeider med å omsette smultringmodellen til en konkret handlingsplan som kan brukes av alle byer som vil legge om til smultringøkonomi. Vi snakker også med Ruurd Priester fra Amsterdam Donut Coalition, om hvilken forskjell grasrotinitiativ kan gjøre i en slik prosess.

#5: Arbeiderstyrte bedrifter – IT i Norge, apotek i London og fremtidens næringslivsmodell

Flere arbeiderstyrte bedrifter startet med arbeidereierskap allerede da de ble opprettet. Vi snakker med det norske IT-selskapet Kantega og apotekkjeden Green Light Pharmacy i England. Vi får høre om den spanske kooperativ-gruppen Mondragon, i dag Spanias 10. største selskap. Reidun har også snakket med økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo, som mener medarbeidereierskap kan være fremtidens bedriftsmodell. 

#4: Lokal valuta – Sveitsiske WIR, og den nye franske bølgen

Siden årtusenskiftet har eksperimenter med lokal valuta dukket opp over hele Europa, og særlig i Frankrike. Hvorfor skjer dette nå, hva driver initiativtakerne, og hva slags utfordringer møter de? Kan lokale valutaer gjøre oss mer motstandsdyktige i krisesituasjoner? Kjerstin har vært i Lyon og snakket med Jérôme Blanc som er professor i økonomi og forsker på lokale valutaer. Vi besøker også hovedkvarteret til en lokal valuta som ikke er ny, men har eksistert i 85 år: Sveitsiske WIR ble etablert i 1934 for å hjelpe små og mellomstore bedrifter gjennom krisetider.

#3: Kræsjkurs i solidaritetsøkonomi

Hva er solidaritetsøkonomi? Høsten 2019 besøkte Kjerstin den andre internasjonale konferansen i «Social Solidarity Economy and the Commons», som gikk av stabelen i Lisboa. Her oppsummerer vi noe av det som ble diskutert på konferansen, og hører fra noen av deltakerne. Blant annet forteller Ana Margarida Esteves hva som er hovedprinsippene i solidaritetsøkonomien.

#2: Arbeiderstyrte bedrifter – Gårdsdrift og filmproduksjon i England

Kan og bør vi eie arbeidsplassen vår? Hva får vi ut av det, og hva gjør det med oss og bedriften?

Med utgangspunkt i to bedrifter som lenge har vært drevet på vanlig vis med få eiere, snakker Reidun Gjengedal om overgangen der begge bedriftene har valgt å bli arbeidereide. Hun besøker gården Riverford i England, og vi får høre om filmselskapet Aardman fra Bristol, kjent for bl.a. Wallace and Gromit. I tillegg snakker Kalle Moene fra Universitet i Oslo om hva denne formen for eierskap innebærer. 

#1: Lokal valuta – Bristol og Tøyen

I denne første episoden snakker vi om lokal valuta. Hva er det? Hvorfor vil man ha det? Og hvordan henger en lokal valuta sammen med resten av økonomien?

Reidun Gjengedal snakker med Diana Finch om Bristol Pound i England, med Sarah Prosser om ønsket om Tøyen-kroner, og med samfunnsøkonom og sosiolog Margunn Bjørnholt om hva lokal valuta er.

#0: Teaser – ny podkast kommer

Den nye podkasten Alternativ økonomi kommer mandag 20. januar: