Lesestoff

Her legger vi ut lenker til artikler og andre ressurser om de temaene vi tar opp i podkasten. Finner du brutte lenker på denne siden? Da blir vi glade om du gir oss beskjed, for eksempel via kontaktskjemaet på denne siden, eller twitter-kontoen vår.

Lokal valuta

• Det finnes et eget vitenskapelig tidsskrift for forskning på lokale og komplementære valutaer. Det finner du her.
• Programvaresmien dyne.org har laget åpen programvare for organisasjoner eller steder som vil prøve seg fram med blokkjedebasert sosial valuta. Finn ut mer her, eller les bakgrunnsrapporten.
• Marie Fare og Pepita Ould Ahmed: Why are complementary currency systems difficult to grasp within conventional economics?
• Bristol Pound kan du lese mer om på organisasjonens hjemmesider.
  • En av mange artikler om Bristol og byens lokale valuta.
  • Mens akademikere kritiserer effekten av pundet i Bristol Post.
  • I 2021 la Bristol Pound om modellen sin for å tilpasse seg et samfunn der nesten all betaling skjer digitalt. Nå heter de Bristol Pay.
• Her er et blogginnlegg om det mest kjente historiske eksperimentet med lokal valuta, i Wörgl i Østerrike i 1930-årene.

Arbeidsliv

• Les mer om gården Riverford og deres arbeidereierskap.
• Animasjonsselskapet Aardman ble arbeidereid november 2018. Les mer om beslutningen på deres hjemmesider.
• Temaside med nyheter og kommentarer fra Fifty by fifty, en bevegelse for økt arbeidereierskap i USA.
• Britiske Employee Ownership Association ga i 2018 ut rapporten The Ownership Dividend: The economic case for employee ownership, basert på undersøkelser av arbeidereide bedrifter i Storbritannia.
• Fafo har skrevet en kunnskapsoppsummering med erfaringer fra ulike forsøk med arbeidstidsreduksjon.
• Samfunnsøkonomisk analyse har sett på hvilke virkninger redusert arbeidstid kan ha på norsk økonomi.
• Hjemmesidene til britiske 4 Day Week Campaign finner du her.
• USA-selskapet Kellogg’s startet med 6-timersdag allerede på 30-tallet. Her finner du mer om den historien.
• Linn Stalsberg har skrevet boken «Er jeg fri nå? Tidsklemme i verden beste land». Utdrag fra den kan leses her.
• I Storbritannia har rapporter vist at redusert arbeidstid både vil gi flere arbeidsplasser og reduserte klimagassutlipp.
• Lucas-planen viser hvordan arbeiderne kan utvikle nye bedriftsplaner som fremmer samfunnsnyttige produkter. En større avhandling om planen finnes i boken The Lucas Plan: A New Trade Unionism in the Making? skrevet av Hilary Wainwright og Dave Elliott.
• En norsk artikkel om Lucas-planen er skrevet av Håkon Edøy Hanssen.
• New Lucas Plan jobber for å la idéene fra den opprinnelige planen få gehør i dag.
• Demokratisering av teknologi er et viktig prinsipp i Lucas-planen. Det samme er koblingen mellom fagforeninger og miljø.

Solidaritetsøkonomi

• Les mer om hva solidaritetsøkonomi er på nettsidene til Intercontinental network for the promotion of social solidarity economy (RIPESS).
• En grundig oppsummering av hva solidaritetsøkonomi finner du i denne artikkelen.
• En artikkel om betydningen av «community development banks» i Brasil.

Smultringøkonomi og sirkulærøkonomi

• En engelsk oppsummering av Amsterdams plan for en sirkulær økonomi finner du her.
• Lenke til selve strategien som pdf-dokument (på engelsk).
• Lenke til selvportrettet (Amsterdam City Doughnut)
• En praktisk veiviser til hvordan smultringen kan nedskaleres og innføres i byer.
• Doughnut Economics Action Lab er samlingspunktet for alle som er interessert i å arbeide med smultringøkonomi i praksis.
• Ove Jakobsen har skrevet om Kate Raworth, kvinnen bak smultringøkonomien, i magasinet Pengevirke.
• Ebba Boye intervjuet Kate Raworth i 2018. Det kan du lese her.
• Kate Raworths nettside
• Kate Raworth skrev et innlegg om publiseringen av Amsterdam City Doughnut.
• Her er et foredrag Raworth holdt om smultringøkonomien i Amsterdam i 2018.
• Og Kjerstin har skrevet om hvordan en bydel i Amsterdam arbeider med å bli sirkulær. Artikkelen finner du her.
• Deler av smultringøkonomi-seminaret på Kåkånomics i Stavanger 30. oktober 2021 ble strømmet, og opptaket kan ses her.
• Er smultringøkonomien noe for Bodø? Nordlandsforskning og Nord universitet arrangerte presentasjon og debatt i juni 2021.
• Amsterdam og andre nederlandske byer har lenge arbeidet med å kartlegge de materielle ressursene som er bundet opp i bygningsmasse, og hvordan de kan brukes senere. Les mer her.

Bolig og byggebransjen

• I en artikkel i Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling skriver samfunnsgeograf Alf Jørgen Schnell om hvordan ideen om bolig som investeringsobjekt, og unges situasjon på boligmarkedet, er et resultat av bevisst politikk. Debatten fortsetter her og her.
• Alf Jørgen har også skrevet dette reisebrevet fra Amsterdam, hvor nye sosiale og grønne bolig- og byggeformer prøves ut i sammenheng med byens satsing på smultringøkonomi.
• I 2019 kom dokumentarfilmen Push, om hvorfor folk over hele verden ikke lenger har råd til å bo i byer. Siden har teamet bak filmen laget en podkastserie om boligsektoren og finansialiseringen av hjemmene våre. Den finner du her.
• Nettsidene til Thorn Dønhaugs Boligstiftelse.
• Nettsidene til Ormsundveien økogrend.
• Fortidsminneforeningen sitt prosjekt Husbruk restaurerer og tar i bruk forfalne hus rundt omkring i landet for framtiden og gode lokalmiljø. Sirkulærøkonomi i praksis.
• Foreningen Minihus Lillehammer lager en prototype på et minihus, utelukkende laget av gjenbruksmaterialer, og fortrinnsvis lokale eller kortreiste.
• I Oslo vil Sirkulær ressurssentral lage byggebransjens Fretex for å øke ombruk og gjenbruk i byggebransjen.
• Rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger er bra for miljøet. Riksantikvaren har for eksempel fått laget rapporten «Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede», skrevet av SINTEF.

Motvekst og økologisk økonomi

• I denne artikkelen skriver Jason Hickel om utfordringene ved de nordiske landenes ressursoverforbruk.
• Sammen med den økologiske økonomen Giorgos Kallis har Hickel skrevet en mye sitert vitenskapelig artikkel hvor de ser på mulighetene for såkalt grønn vekst. Artikkelen finner du her.
• Timothée Parrique har skrevet en omfattende doktoravhandling om motvekstens politiske økonomi, som ligger åpent tilgjengelig.
• Her finner du nettsidene til et internasjonalt nettverk av forskere som arbeider med spørsmål knyttet til motvekst.
• Ofte blir «motvekst» og «grønn vekst» framstilt som motpoler. I denne artikkelen skriver den politiske økonomen Beth Stratford om hvorfor det ikke behøver å være slik.
• Det europeiske miljøbyrået har også engasjert seg i debatten om vekst og motvekst, f.eks her.
• Aktivister i Skottland har lansert et nett-tidskrift om motvekst; Less. Her kan du lese første utgave av tidsskriftet.

Grasrotinitiativ og allmenninger

• Nettsidene til Bærekraftige liv.
• Her er en artikkel om hvordan Bærekraftige liv arbeider lokalt.
• Lenke til brosjyren «Miljøvennlige nabolag» fra Vellenes fellesorganisasjon.
• Denne studien fra blant annet NTNU viser at folk som er med i bærekraft-orienterte grasrotorganisasjoner, greier å redusere det økologiske fotavtrykket sitt samtidig som de er lykkeligere enn andre.
• The Commons Manifesto er en bok fra 2019 av Michel Bauwens m.fl, om likemannsorganisering, verdiskaping og overgang til en allmenningsbasert økonomi. Den kan lastes ned gratis her.
• Nettsidene til Commons Network.
• Commons Network har gitt ut antologien Our Commons: Political ideas for a new Europe, som kan leses her.
• Bologna Regulation for the Care and Regeneration of Urban Commons er et regulatorisk rammeverk for forholdet mellom lokale myndigheter og urbane allmenningsinitiativ. Det var det første i sitt slag og er siden blitt tatt i bruk av mange byer.
• Her er en artikkel om allmenninger og reindrift i Norge.
• Den britiske tankesmien IPPR har kartlagt hvordan lokalsamfunn i det stille bidrar til lavutslippssamfunnet, gjennom tiltak som først og fremst har til formål å skape bedre liv for innbyggerne. Rapporten finnes her.

Renter, penger og gjeld

• Den danske organisasjonen Gode Penge arbeider for et pengesystem hvor sentralbanken skaper pengene, uten å samtidig skape rentebærende gjeld. Gode Penge er en del av det internasjonale nettverket International Movement for Monetary Reform.
• Gode Penges britiske søsterorganisasjon, Positive Money, ga i fjor ut denne rapporten om, blant annet, hvordan rentebærende gjeld fungerer som en vekstdriver i økonomien, og hvorfor de mener pengereform er nødvendig.
• Marie Storli, leder i Rethining Economics Norge, skriver i denne artikkelen om hva slags konsekvenser koronakrisen kan tenkes å få for pengevesenet.
• Norges Bank undersøker muligheten for å skape digitale sentralbankpenger i Norge. Her er deres nyeste rapport om prosjektet (fra september 2020).
• I denne artikkelen skriver to av medlemmene i Gode Penge mer om sammenhengen mellom renter på ulandsgjeld, og reform av pengesystemet. Mens norske Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk arbeider for sletting av illegitim gjeld.
• Det internasjonale nettverket for pengereform bygger bl.a. på arbeidet til Margrit Kennedy som var en tidlig kritiker av dagens pengesystem. Professor Ove Jakobsen har skrevet litt om henne her.
• Margrit Kennedys artikkel «Interest and Inflation Free Money» kan leses her.
• Her finner du Margunn Bjørnholts avhandling om alternative finansieringsinstitusjoner, bl.a. den svenske JAK-banken.
• Slik fungerer JAK-banken i dag.
• Den britiske politiske økonomen Andrew Simms argumenterer for at vi heller trenger en «økologisk rentesats», altså at penger bør være billige hvis de går til ting vi ønsker mer av (som ren energi og god offentlig transport), men dyre og vanskelige å få tak i hvis de skal gå til ting vi ønsker mindre av (som høye CO2-utslipp).

Deltakende budsjettering og økonomisk demokrati

• En artikkel om forsøket med deltakende budsjettering på Tøyen i Oslo.
• Her skriver Framtida.no om mulighetene for deltakende budsjettering og deltakende demokrati i Norge.
• Artikkel om resultatene av prosjekt med deltakende budsjettering i Paris og Grenoble.
• Bystyremedlem i Bergen, Diane Berbain, har skrevet et innlegg om hvorfor Grenoble-modellen kan være et eksempel til inspirasjon.
• Håndbok: «8 steps to effective participatory budgeting«.
• Et nordisk eksempel på deltakende budsjettering er «Mitt distrikt» i Reykjavik. Budsjettet er en del av et større program for deltakende demokrati, kalt «Bedre Reykjavik», som ble etablert etter finanskrisen i 2008. Gjennom denne plattformen har mer enn 60 prosent av innbyggerne i Reykjavik deltatt i lokal politikkutforming.

Teknologi

• På platform.coop finnes en ressursside om og for plattform-kooperativer.
• Marisol Sandoval ved University of London reflekterer over mulige fallgruver plattform-kooperativene kan havne i, og hva de må fokusere på for å overleve som reelle alternativ.
• Podkasten Pengeland lages av Tax Justice Network. Hør deres episode om delingsøkonomi her: Überstress – delingsøkonomi og skatt.
• Forskere ved Høyskolen Kristiania, mener at «Uber styrer sine sjåfører med teknikker som brukes i dataspill og gambling«.
• Avisa Oslo skriver om at restauranteiere er kritisk til hvordan Foodora opererer, mens Klassekampen skriver om arbeisforholdene hos konkurrenten Wolt.

Wellbeing Economy

• Nettsidene til the Wellbeing Economy Alliance (WEAll).
• Her finner du WEAlls «policy guide».
• Og her er SSBs undersøkelse «Livskvalitet i Norge 2020».
• Anders Barstad i SSB har skrevet denne artikkelen om undersøkelsen.

Reklame

• Den britiske organisasjonen Adfree cities jobber for mindre reklame i det offentlige rommet.
• Den franske byen Grenoble bestemte seg for å kvitte seg med store reklameskilt på offentlige plasser i 2015.
• Jason Hickel, som vi intervjuet i denne bonusepisoden av podkasten, mener reklame, sammen med andre kategorier som produksjon som våpen og planlagt foreldelse av produkter er unødvendig og økologisk destruktivt.
• Reklame er kostbart. Globalt er det estimert at det ble brukt nærmere 600 milliarder dollar på reklame i 2019, og her i Norge brukes det årlig rundt 20 mrd kroner på det samme.
• En stor undersøkelse som dekker nær 1 million innbyggere på tvers av 27 EU-land, viser at desto mer penger et land bruker på reklame, jo mindre tilfredse blir innbyggerne.