Lokal valuta: Fra Bristol til Tøyen

Hvor ofte tenker vi over hvordan pengene vi bruker, påvirker verden rundt oss? For vår del – ikke så ofte. Pengesystemet er som lufta vi puster inn, det gjennomsyrer samfunnet i den grad at vi sjelden tenker over at det er der.

Men pengesystemet er like fullt en samfunnskonstruksjon og ikke en naturlov. Måten det fungerer på, har konsekvenser. Det er grunnen til at mange lokalsamfunn verden over har begynt å eksperimentere med alternative valutaer av ulike slag. Det gjør de av mange grunner:

  • Stimulere den lokale småskalaøkonomien ved å holde pengene i omløp i lokalsamfunnet og hindre at de lekker ut og forsvinner i den globale finansøkonomien
  • Oppmuntre innbyggerne til å velge uavhengige lokale leverandører som tar imot den lokale valutaen, og på den måten gjøre produktkjedene kortere og tydeliggjøre sammenhengen mellom ressursgrunnlag og produkt
  • Skape en valuta som har høyere omløpshastighet enn den nasjonale valutaen
  • Forsterke de sosiale båndene i lokalsamfunnet som følge av at de som bruker den lokale valutaen, blir mer bevisste på hva slags aktører og verdier de støtter når de bruker den
  • Bidra til å gjøre lokalsamfunnet mer motstandsdyktig mot økonomiske kriser ved å ikke være avhengig av bare én type penger, og ved å øve opp evnen til å tenke annerledes om pengebruken
  • Inspirere brukerne av valutaen til å tenke over hva pengenes funksjon i samfunnet egentlig er, hvem som vinner og taper i det dominerende systemet, hvilke verdier systemet promoterer, og hva slags alternativer man kan se for seg
Diana Finch er leder for organisasjonen som står bak Bristol Pound. Foto: Reidun Gjengedal.

I den første episoden vår ser vi nærmere på én slik lokal valuta, nemlig Bristol Pound som ble lansert i Bristol i England i 2012. Vi diskuterer også om lokale valutaer kunne fungert i Norge.