Hva gjør lokale valutaer vanskelig å forestille seg?

Hvis du har hørt episode 1, vet du at ideen om Tøyen-kroner – en lokal valuta på Tøyen i Oslo – foreløpig ikke er blitt realisert. Sarah Prosser, som var en av initiativtakerne, mente samfunnet ikke var modent for ideen, som ble oppfattet som for radikal:

Hvorfor kan lokale valutaer være vanskelige å få grep om hvis man tenker innenfor rammene av konvensjonell økonomi? Det er spørsmålet et par franske forskere stiller i en artikkel fra 2017. De tar utgangspunkt i at økonomer vanligvis tenker på penger kun som et verktøy som skal gjøre det enkelt å utveksle varer og tjenester, altså et universelt transaksjonsverktøy. Med et sånt utgangspunkt, vil en alternativ valuta bli oppfattet som en konkurrent til den eksisterende valutaen, noe som potensielt kan ta over som universelt byttemiddel. Men det er slett ikke det som er meningen med de lokale valutaene som lages i dag.

Utsnitt av Tøyen fra kart over Oslo indre by 1958, 1:10 000. Fra Oslo byarkiv.

Lokale valutaer er i steden ment som valutaer med spesielle og avgrensede (ikke universelle) virkeområder. Noen er til og med tidsbegrenset, og mister sin verdi hvis man ikke bruker dem innen en viss tid, altså det motsatte av rente (fordi poenget med valutaen er å holde den i sirkulasjon, ikke å spare pengene). Dette krever at man tenker normativt om penger, slik at de lokale pengenes eksistens ikke kan løsrives fra den funksjonen de er ment å ha. Og de eksisterer som oftest i et juridisk vakuum, selv om dette er noe det arbeides med her og der. I Frankrike er for eksempel lokale valutaer siden 2014 anerkjent som et lovlig «solidaritetsøkonomisk» virkemiddel under visse forutsetninger.

Hvis man bare tenker på penger som et nøytralt byttemiddel, blir altså ideen om lokale valutaer enten vanskelig å forstå, eller rett og slett irrelevant. For eksempel vil det gi liten mening at noen skulle ønske å begrense valutaen til å bare gjelde et lite geografisk område, eller bare enkelte typer transaksjoner. Artikkelforfatterne mener at man trenger andre innfallsvinkler for å forstå de lokale valutaene, for eksempel sosiologiske og antropologiske rammeverk. Det gjelder særlig hvis formålet med valutaen er å bidra til sosial, og ikke bare økonomisk, utvikling.

Hele artikkelen kan leses her.