I offentlig debatt blir økonomien ofte behandlet som en nøytral teknikalitet som ligger utenfor politikken. Økonomisk politikk er som den er fordi den ikke kan være annerledes, og når visse tiltak settes i verk, er det fordi økonomien krever det. Det er for eksempel inntrykket som etterlates når man leser regjeringens perspektivmeldinger: Økonomien er en naturlov hvor utviklingen er gitt, og vi har ikke annet valg enn å prøve å tilpasse oss som best vi kan. Dermed blir det sjelden noen debatt om at tiltakene kunne vært annerledes.
Men økonomiske tiltak og prioriteringer kan selvfølgelig alltid være annerledes. Den erkjennelsen ligger bakom prosjekter med deltakende budsjettering, som oppsto i Brasil i 1990-årene og har spredt seg derfra til hele verden, inkludert Europa (med de nordiske landene som et iøynefallende unntak). I Paris (toppbildet) har ordfører Anne Hidalgo nylig relansert byens deltakende budsjett i en oppdatert utgave, og om lag fem prosent av byens budsjett blir nå fordelt med deltakelse fra innbyggerne. Paris’ deltakende budsjett har vært viktig for å samle folkelig støtte til å dreie politikken i grønn retning, og har også inspirert andre byer i Frankrike og Europa til å prøve det samme.
Ved deltakende budsjettering inviteres innbyggerne til å fordele offentlige penger direkte til prosjekter de mener er viktige. Akkurat hvordan det gjøres, kan variere, og det varierer også hvor store summer som blir fordelt og hvor stor frihet innbyggerne har til å påvirke budsjettprioriteringene. Deltakende budsjettering er blitt populært verden over som en relativt ufarlig måte å gi innbyggerne innflytelse over økonomiske prioriteringer på, og i bistandskretser hylles det som et middel til å bekjempe korrupsjon.
Forsker Einar Braathen ved By- og regionforskningsinstituttet ved Oslomet har interessert seg for deltakende budsjettering i mange år. I denne episoden forteller han mer om hva dette er for noe, hvordan det kan fungere, og hvordan det kan være relevant for Norge. For deltakende budsjettering har så langt vært lite utprøvd i de nordiske landene, selv om det finnes spredte unntak som et pilotprosjekt på Tøyen i Oslo, og et vedtak i Tønsberg kommune om å gjennomføre deltakende budsjettering i 2021.
I tillegg forteller Diane Berbain, bystyremedlem for SV i Bergen, om hvordan hun har latt seg inspirere av deltakende budsjettering og deltakende demokrati i den franske byen Grenoble, til å prøve å få gjennomført det samme i Bergen kommune. Og vi hører professor i statsvitenskap ved Université de Paris 8, Yves Sintomer, fortelle om hva som skiller den europeiske formen for deltakende budsjettering fra den latinamerikanske, og hvordan deltakende budsjettering har utviklet seg i Europa over tid.
Toppfoto: Kjerstin Gjengedal
Foto Einar Braathen: Reidun Gjengedal
Foto Diane Berbain: Privat
Alternativ økonomi 