Renter – en selvfølgelighet med store konsekvenser

Hvorfor er det greit å betale 2 prosent rente på boliglånet, mens det er uhørt å ta 9 prosent rente for forbrukslån? Hvor går grensen mellom en «god» rente og ågerrenter? Hvordan har det blitt sånn at 98% av pengene i økonomien vår er basert på gjeld, og dermed involverer renter? Hvem er det som har bestemt at det å kontrollere styringsrenten skal være Norges bank sin viktigste oppgave? Hvorfor er det sånn, som den nå avdøde antropologen David Graeber skrev i boken «Debt: The first 5000 years», at nesten alle mennesker er enige i at det er viktig å betale sin gjeld, men også enige i at alle som lever av å låne ut penger, er onde? Rentesrente, altså det at et beløp vokser ekstra mye fordi renten legges til saldoen sånn at rentene også gir renter, det høres jo helt supert ut når vi snakker om penger vi har investert sjøl. Men det høres kanskje ikke like bra ut når vi snakker om utviklingsland som har betalt tilbake lånebeløp diktatorene deres tok opp på sekstitallet, flerfoldige ganger det beløpet de egentlig lånte, uten at lånet er blitt mindre.

Til å være noe vi tenker såpass mye på, f.eks. i forbindelse med nye lån som nordmenn har stadig mer av, så er renter noe vi sjelden snakker om. Renter er liksom bare en urkraft i økonomien, noe som alltid har vært der og alltid kommer til å være der. Da glemmer vi at renter opp gjennom historien har vært gjenstand for mye debatt og store betenkeligheter både filosofisk og moralsk. For det er en annen ting med renter: Til å være noe som tilsynelatende er så enkelt – altså bare et tall som viser prisen på pengene – så er renter overraskende vanskelig skjønne, og ikke minst å forstå omfanget av. De fleste store religionene har for eksempel hatt forbud mot renter, og i islam blir det fortsatt sett på som forbudt, noe som blant annet har som konsekvens at en del norske muslimer aldri kommer seg inn på boligmarkedet fordi de ikke kan ta opp boliglån uten å bryte med renteforbudet. Akkurat dette området er det økt oppmerksomhet rundt de seinere årene, både gjennom forskning som undersøker omfanget og ved at banker begynner å tilby lån under muslimske vilkår, som den britiske sentralbanken.

I dag er renten lav, og Norges Banks styringsrente er på null prosent. Den britiske sentralbanken har varslet at den kan komme til å innføre negativ styringsrente. Det fører til at det ikke svarer seg å spare penger i banken. Tanken bak rentenedsettelser er at det skal føre til at pengene dirigeres mot investeringer i verdiskapende bedrifter. Men nå er mange bekymret for at store pengesummer i steden går til sosialt uproduktiv børsspekulasjon. Renter har altså effekter, noen forventede og noen uventede, i alle deler av økonomien.

Til episode 12 av podkasten inviterte vi til en panelsamtale om renter. Der deltar Marie Storli, leder av Rethinking economics, samfunnsøkonom og forfatter Roman Eliassen, og sosiolog Margunn Bjørnholt. Med litt ulike innfallsvinkler bidrar de til at vi kan lære litt mer om hva renter er, har vært, og hvilken betydning de har i økonomien.

Lytt til episoden her

Og vil du lese enda mer om renter, penger eller gjeld, finner du dette under Lesestoff.