Sånn til hverdags, er ikke lønn så komplisert å skjønne hva er. Det er en kompensasjon eller betaling for det arbeidet vi som arbeidstakere utfører. Vi har også en relativt god forståelse for hvorfor vi får den lønnen vi får. Og vi vet at det finnes lønnsforskjeller mellom folk, noe vi også aksepterer med de mer eller mindre gode forklaringene vi får for hvorfor forskjellene er som de er.
Men hvis vi begynner å grave litt mer, hva forklarer egentlig hvilken lønn vi har? Er det utdannelse? Er det annen kompetanse vi har? Eller er det erfaring? Lønnes vi etter ansvar? Og i så fall hvilken type ansvar, for penger, antall ansatte, eller for andre folk? Får man det for resultater man har oppnådd, kanskje? Eller for resultatene man forventes å oppnå? Settes lønnen ut fra om du er bedre enn de rundt deg? Eller kanskje vi får lønn etter hvor viktig jobben er. Det finnes i hvert fall ingen objektive kriterier for hvilken lønn man bør får. Men de fleste av oss aksepterer at vi skal lønnes forskjellig, og lager nok våre egne forklaringer på hvorfor det er rettferdig. Selv om, det rettferdighetsbegrepet er jo også vanskelig. Ofte er nok folk fornøyd med lønnen de får, helt til de sammenligner seg med andre og hører at den andre personen lønnes høyere. Om man ikke ser noen umiddelbar god grunn til det, oppleves det fort urettferdig.
De siste årene er det kanskje særlig lederlønninger som diskuteres i Norge, med stadig nye eksempler på at forskjellene i lønnsnivået øker, og at lederne drar fra oss andre. Moderasjon etterspørres, men som regel forklares de høye lønningene som en nødvendighet for å få tak i de beste. Hva «best» er, kan nok diskuteres. Men forskere har i hvert fall tilbakevist at det betyr at de er smartest.
Vi har fortsatt uønskete lønnsforskjeller basert på kjønn, og damer tjener fortsatt mindre enn menn. Men vi er mange som tenker at i Norge tjener menn og damer i hvert fall det samme når vi utfører den samme jobben. Lik lønn for likt arbeid, sier vi. Men i desember 2022 kunne vi lese på NRK at ikke en gang dét var tilfelle. Menn og kvinner får ulik lønn selv for likt arbeid.
Korona-pandemien ga oss en gylden mulighet til å tenke på hvem det er som gjør de viktige jobbene. Plutselig ble det helt tydelig, i den grad vi hadde vært tvil, at folk som jobber i matbutikker, sjåfører for kollektivtransporten og vaskepersonale er helt uunnværlige for oss som samfunn. I tillegg til helsepersonell og lærere, selvfølgelig. Denne kollektive kunnskapen har likevel bidratt lite til å gjøre noe med lønnsforskjellene, eller å tenke nytt om hvem som fortjener høyere lønn.
Lik lønn for alt arbeid kunne kanskje bidratt til et mer egalitært samfunn, hvor man vurderte seg selv og hverandre på nye måter, på bakgrunn av noe annet enn lønn. Lønnsforskjeller basert på kjønn, alder, nasjonalitet, funskjonsgrad eller andre ting, ville forsvunnet. Og ikke minst hadde vi spart mange årsverk og misnøye i forbindelse med individuelle lønnsforhandlinger.
Så i denne episoden vil vi snu på hele den aksepterte sannheten om hva lønn er, og ikke lenger godta alle forklaringene på hvorfor det er riktig at vi skal tjene ulikt. Hva om vi i stedet kunne gi alle den samme lønnen, uavhengig av arbeid? Altså at alle i en bedrift, eller i et land for den saks skyld, tjener det samme, uavhengig av hva man gjør?
Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved Universitetet i Agder. Han har skrevet om et tankeeksperiment hvor alle ansatte ved et sykehus tjener det samme. Det utfordrer uten tvil mye av våre forestillinger om lønn. Og Hugo Malm jobber ved Holma folkehøyskole i Sverige. De har hatt lik lønn for alle ansatte helt siden oppstarten i 2017, og i episode #36 får vi høre mer om det.
Lytt til episode #36: Når alt arbeid lønnes likt her.
Alternativ økonomi 