Hva om vi så på økonomien som et system som skal fungere til det beste for mennesker og natur, i stedet for omvendt? Det er i bunn og grunn tanken bak «wellbeing economy» – som vi allerede har snakket litt om i en tidligere episode. Den gang hørte vi en del om den internasjonale bevegelsen for å skape en «wellbeing economy», men Norge hadde ikke helt meldt seg på dette arbeidet.
Nå er det i ferd med å endre seg. I slutten av mars legger regjeringen fram folkehelsemeldingen, og der vil man legge føringene for arbeidet med en nasjonal strategi for livskvalitet, som så kan bli grunnlag for politikkutforming. Regjeringen viser til at «stadig fleire land bruker livskvaliteten til befolkninga som supplerande mål på samfunnsutviklinga». De ivrigste av disse landene er de som deltar i the Wellbeing Economy Governments Partnership, som vi også fikk høre litt om i episode 15. Disse landene (New Zealand, Finland, Island, Skottland og Wales) har regjeringer som er opptatt av å finne bedre måter å måle velstand og utvikling på enn ved å bruke bruttonasjonalproduktet som indikator (selv om enkelte mener at arbeidet ikke går fort nok).
Både The Wellbeing Economy Alliance (Weall) og regjeringspartnerskapet ble etablert i Skottland, og i denne episoden har vi snakket litt med Doreen Grove, som er styreleder for Weall Skottland. Hun er også, i abeidstiden, leder for den skotske regjeringens engasjement i The Open Government Partnership. Vi får høre litt om hvordan Weall Skottland arbeider, men også om hvordan Doreen Grove ser på sammenhengen mellom demokrati og prosjektet med å bygge en «livskvalitetsøkonomi». Hun mener et sterkt og aktivt demokrati er en forutsetning for at trivselsøkonomien skal bli en realitet, og gjennom arbeidet med «open government» prøver hun ut ulike former for demokratisk deltakelse som også er interessant for Weall Skottland.
En konkret utfordring ved å skape en «wellbeing economy» er å finne ut hva slags ting man skal måle for å vite hvordan utviklingen er. Michael Birkjær fra det danske Institutt for lykkeforskning arbeider med nettopp dette, og forteller om dette arbeidet i episoden. Instituttet har utviklet et mål de kaller «Wellbeing Adjusted Life Years» (WALY), som de nå er i ferd med å prøve ut. Michael forteller også litt om hvordan de ulike nordiske landene forholder seg til «wellbeing economy»-ideen. Det kan man lese mer om i rapporten «Towards a Nordic wellbeing economy» som han skrev sammen med kollegaer på oppdrag fra Nordisk ministerråd for et par år siden.
Institutt for lykkeforskning samarbeider med en rekke organisasjoner og kommuner om å prøve ut sitt målesystem, blant annet en god del norske kommuner som er organisert i nettverket Sunne kommuner. Disse kommunene arbeider for å gi livskvalitet og sosial bærekraft en sentral plass i samfunnsplanlegging, og vi har snakket litt med daglig leder Vigdis Holm om hvordan dette henger sammen med «wellbeing economy»-ideen.
Toppfoto: Ordene «Could you belong here?» stensilert på fortauet på Youngstorget i Oslo i forbindelse med Oslo arkitekturtriennale i 2016. Den hadde tittelen «Etter tilhørighet» og så på hvordan arkitekturen påvirker og påvirkes av vår tilknytning til steder, ting og sosiale fellesskap. Tilhørighet er sentralt for livskvalitet og dermed også for trivselsøkonomien. Foto: Kjerstin Gjengedal
Alternativ økonomi 