I flere tiår er vi blitt tutet ørene fulle av at mennesket dypest sett er egoistisk og ute etter å maksimere egennytte, og at dette er en god ting: Hvis vi bare alle får full frihet til å maksimere vår egennytte, vil samfunnet samlet sett fungere optimalt. Det er denne forståelsen av mennesket det meste av økonomien bygger på. Antakelig er det dette mennesket som, for eksempel, springer på butikken og kjøper alle dorullene under pandemier.
Men det betyr ikke at denne forståelsen av mennesket er sann. Tvert imot peker stadig mer forskning på at mennesket først og fremst kjennetegnes av vår evne til samarbeid og til å ta hensyn til andre. Noe som ikke burde overraske oss når vi, for eksempel, tenker over hvor grunnleggende behovet vårt for tilhørighet og fellesskap er.
I solidaritetsøkonomien er det menneskets sosiale behov og planetens helse som står i sentrum, og ikke maksimering av egennytte på bekostning av alt annet. I månedens episode rapporterer vi fra den andre internasjonale konferansen for «Social Solidarity Economy and the Commons», som fant sted i Lisboa høsten 2019. Der får vi blant annet høre litt om hva som er de grunnleggende prinsippene i solidaritetsøkonomien, og noen eksempler på hvordan man kan drive solidaritetsøkonomi i praksis – fra den globale økolandsbybevegelsen, via frivillige som går sammen om bosshåndtering når myndighetene ikke gjør det, og til åpen og kollaborativ teknologiutvikling.
Alternativ økonomi 