Er du med i et matkooperativ, en bildelering, et boligsamvirke? Bidrar du til Wikipedia, til et fikseverksted, til en frivilligsentral? Da er du engasjert i det som på godt internasjonalt kalles «commoning». Begrepet er avledet fra «commons», som betyr allmenning, og som opprinnelig var en form for areal- og naturressursforvaltning. I dag er allmenningene i starten av en renessanse, og begrepet «commoning» er blitt utvidet til å inkludere, ikke bare utmark, men mange ulike former for selvorganisert og frivillig ressursforvaltning som verken ligger under staten eller markedet.
Allmenningenes renessanse begynte med internett, som mange i starten trodde skulle bli en eneste blomstrende global kunnskapsallmenning. Og selv om det ikke gikk helt sånn (som vi husker fra episode 9), så har likevel nettopp internett bidratt til at det er enklere enn noen gang å etablere «commons»-initiativ på stadig nye områder. Særlig i perioden etter den globale finanskrisen i 2008, har denne typen lokal, selvorganisert forvaltning økt, og nå er den i ferd med å finne veien ut igjen av internettet og tilbake til produksjon og fordeling av fysiske ressurser. Og den inkluderer mennesker fra alle deler av det politiske spekteret.
For noen år siden fikk alle disse initiativene sin egen interesseorganisasjon, Commons Network, som arbeider med å samordne allmenningsbaserte initiativ og dreie politikken i mer allmenningsvennlig retning. For noe mange slike initiativ har til felles, er at de oppdager at det ikke finnes plass for dem i lovverket. Lover og regler er vanligvis utformet med tanke på enten offentlig eller privat sektor, og de er ikke tilpasset allmenningenes behov. (Artikkelen fortsetter.)
I denne episoden har vi snakket med Thomas de Groot fra Commons Network, om hvordan organisasjonen arbeider og hva slags muligheter og utfordringer allmenningsbaserte initiativ fører med seg. Commons Network legger vekt på at allmenningsbasert ressursforvaltning tilbyr et alternativt perspektiv på både ressurser og på menneskelig samkvem, som vårt vekstfokuserte økonomiske system ikke fanger opp. For allmenningene er, i motsetning til hva den amerikanske økologen Garrett Hardin trodde, ikke noen tragedie. Økonomen og vinner av Nobels minnepris i økonomi, Elinor Ostrom, viste at allmenningsforvaltning tvertimot kan fungere bedre enn andre forvaltningsregimer, og dessuten være mer bærekraftig fordi det sørger for at ressurser bevares for ettertiden.
Vi har også snakket med Michel Bauwens, en av initiativtakerne bak P2P Foundation, og en sentral teoretiker i det vi kanskje kan kalle den framvoksende commons-bevegelsen. Bauwens har arbeidet tett med lokale myndigheter i flere europeiske byer som ønsker å legge bedre til rette for innbyggernes egne initiativ. I 2017 utførte han bl.a. et kartleggings- og forskningsprosjekt i den belgiske byen Gent, som munnet ut i en plan for å legge til rette for urban, allmenningsbasert ressursforvaltning på så mange områder som mulig. Andre europeiske byer har gjort lignende ting. Bauwens er opptatt av at en omlegging til mer bruk av allmenningsbaserte løsninger, må medføre at vi tenker nytt og bedre om hva verdiskaping er og hvordan det kan belønnes. Du kan lese mer om dette arbeidet her.
Alternativ økonomi 