I fjor fikk vi den første nasjonale livskvalitetsundersøkelsen i Norge, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Opp mot 20 000 mennesker svarte på undersøkelsen, som for første gang gir oss et samlet bilde av hvordan det står til med nordmenns livskvalitet.
Undersøkelsen føyer seg inn i en internasjonal trend hvor stadig flere anerkjenner at bruttonasjonalproduktet (BNP) ikke egner seg særlig godt til å måle et lands sosiale og økologiske tilstand, at vi trenger andre mål for å vite hvor godt økonomien egentlig fungerer for innbyggerne, og hva slags tiltak som trengs. Et viktig startskudd for denne trenden var den såkalte Stiglitz-Sen-Fitoussi-kommisjonen, som ble nedsatt av Frankrikes daværende president Sarkozy i 2008, med mandat til å peke på begrensningene ved BNP og foreslå andre og mer relevante indikatorer for å måle sosial velstand.
Spol fram ti år, og den internasjonale paraplyorganisasjonen the Wellbeing Economy Alliance (WEAll) blir dannet, blant annet med deltakelse fra regjeringene i Island og New Zealand. Videre fulgte New Zealands statsminister Jacinda Ardern opp med å kunngjøre at hennes land ville gå bort fra å styre økonomien etter BNP, og i steden utarbeide et eget rammeverk for økonomistyringen, et «Living Standards Framework», for å måle befolkningens livskvalitet og bruke informasjonen til å utforme landets statsbudsjett.
WEAll er en internasjonal medlemsorganisasjon som arbeider for at nettopp sosial og økologisk «wellbeing» må være målet med det økonomiske systemet. Akkurat hvordan det skal skje, vil variere fra sted til sted, og være noe man kommer fram til i fellesskap ved prøving og feiling. Det blir ihvertfall stadig mer åpenbart at noe må gjøres, for ulikhetene i verden øker (også i Norge), og mer enn halvparten av verdens befolkning mener nå at dagens kapitalistiske system er mer til skade enn til gagn for verden.
I månedens episode snakker vi med Amanda Janoo (bildet) fra WEAll om hvordan organisasjonen arbeider, og Anders Barstad fra SSB forteller mer om den norske livskvalitetsundersøkelsen, og om vi kan tenke oss et norsk statsbudsjett basert på livskvalitet.
(Klisjéaktig fotoillustrasjon av «livskvalitet» øverst i innlegget: Kjerstin Gjengedal)
Alternativ økonomi 