Hvor står frontene innenfor motvekstbevegelsen for tiden? Hva er økologisk økonomi mest opptatt av akkurat nå? Vi har brukt en uke av sommeren til å få påfyll og inspirasjon på den internasjonale konferansen for motvekst og økologisk økonomi som gikk av stabelen digitalt i juli. I denne episoden har vi samlet noen personlige høydepunkt blant de mange temaene som ble diskutert. Noen tema har vi snakket om tidligere, noen vil vi kanskje ta opp i senere episoder, og noen kan tjene som generelle tankevekkere.
Kan akademikere også være aktivister?
Det var temaet som innledet konferansen, og det er er tema som opptar mange for tiden. Fra flere land kommer historier om politikere som ønsker å forby visse universitetsfag, særlig fag som retter kritisk søkelys mot etablerte politiske og økonomiske systemer, fordi de oppfattes som for aktivistiske og ikke tilstrekkelig nøytrale. I panelet var det derimot flere som påpekte at dersom man forsker på systemendringer som kan gjøre verden bedre, svikter man sitt moralske ansvar hvis man ikke også følger opp med handling. En av paneldeltakerne var Julia Steinberger som vi snakket med i en nylig bonusepisode. Sammen med kollegaer har hun nylig skrevet en forskningsartikkel om hvorfor universiteter heller bør legge til rette for at forskere som arbeider med viktige samfunnsspørsmål som for eksempel klimakrisen, også kan arbeide aktivistisk.
Bør nødvendige goder som mat og bolig være handelsvarer?
Ett av seminarene på konferansen tok for seg dekommodifisering av grunnleggende goder. Kommodifisering, eller varegjøring, vil si at noe som opprinnelig ikke ble sett på som handelsvarer (som mat, landareal, arbeidskraft, energi eller kunnskap), nå er blitt til handelsvarer. Det får en rekke uheldige og ulikhetsskapende konsekvenser. For eksempel fungerer ikke markedets prissettingsmekanisme, der den «riktige» prisen oppstår i balansepunktet mellom tilbud og etterspørsel, slik teorien sier. Når matvareprisene går opp, kan man ikke tilpasse seg ved å slutte å spise i en periode. Markedet er også dårlig egnet til å fordele slike ressurser: De blir ikke kanalisert til dem som har det største behovet, men til dem som kan betale mest – som ofte er dem som trenger dem minst. Etterspørselen reflekterer dermed ikke det reelle behovet.
Men hva kan gjøres? Vi har snakket med en av forskerne fra seminaret, Shaun Sellers, som studerer dekommodifisering av boliger gjennom ikke-kommersielle stiftelser. Hun mener slike organisasjoner kan være et viktig element i et større system med mål om å flytte boligressurser ut av markedet og fordele dem gjennom mer rettferdige mekanismer som reflekterer virkelige behov i steden for å gjøre dem til gjenstand for spekulasjon.
Hva er best, borgerlønn eller gratis velferdstjenester til alle?
En annen av plenumsdebattene handlet om hvordan vi best kan sikre at alle får sine grunnleggende behov dekket uten at vi overskrider naturens tålegrenser. De siste årene, og særlig under koronapandemien, har stadig flere argumentert for at alle innbyggere bør få en grunninntekt som kan brukes til å dekke nødvendige behov. Mens andre mener at grunninntekt er en omvei til målet, at det like gjerne kan forsterke forskjeller som å utjevne dem, og at det dessuten legger til rette for fortsatt overforbruk. I steden bør vi sikte mot å dekke alle menneskers grunnleggende behov direkte gjennom kollektive velferdstjenester (som kan være offentlige, private eller allmenningsbaserte). I denne debatten ble argumentet om velferdstjenester (Universal Basic Services) lagt fram av Maeve Cohen, som arbeider i organisasjonen The Social Guarantee som arbeider for nettopp dette.
Hvordan bør motvekstbevegelsen definere «frihet»?
Mens nyliberalismen opererer med et tydelig definert frihetsbegrep (individets frihet til å velge blant ulike tilbud i et marked, uten å utsettes for inngrep eller tvang fra staten eller andre individer), så har ikke motvekstbevegelsen tenkt særlig over hva frihet betyr for dem. Det mener forskerne Felix Windegger og Clive Spash, som har undersøkt motvekstbevegelsens forhold til frihet i en spørreundersøkelse. I undersøkelsen kommer det fram at selv om motvekstbevegelsen har en nokså tydelig ide om hva slags samfunn de vil skape, så er de ikke helt konsekvente når de skal beskrive hva slags type frihet det samfunnet skal bygge på. Det er urovekkende, mener de to forskerne, fordi frihet er et grunnleggende begrep i dagens samfunn, noe alle har et forhold til, og som kan brukes til å begrunne omtrent hva det skal være (bare se på hvordan mennesker i mange land demonstrerer mot koronatiltak og vaksiner fordi de mener slike tiltak griper inn i deres frihet). Windegger og Spash mener motvekstbevegelsen snarest bør diskutere hva de mener med frihet, slik at de kan presentere et tydelig alternativ til det dominerende (men klima- og miljøødeleggende) frihetsbegrepet.
Hvorfor skal man ha rett til å ødelegge jorden bare fordi man har mye penger?
Avslutningsinnlegget på konferansen ble holdt av George Monbiot, biolog, journalist og forfatter (blant annet tidligere spaltist i Klassekampen). Han pekte på den sterke sammenhengen mellom rikdom og miljøødeleggelser: Er du rik, er det svært sannsynlig at du vil bruke rikdommen din på måter som ødelegger miljøet og som dermed også ødelegger for andre menneskers livsmuligheter. Hvilke konsekvenser bør denne innsikten få? Vi avslutter episoden med å snakke litt om dette, men vil du høre hele Monbiots innlegg, finner du det her.
Alternativ økonomi 