Da innbyggerne i den lille skotske byen Langholm en dag våknet og leste i lokalavisen at et enormt naturområde rundt byen skulle legges ut for salg av den private eieren, gikk en sjokkbølge gjennom lokalsamfunnet. Ville den nye eieren kle heilandskapet med granplantasjer eller vindmøller? Ville lokalsamfunnet få lov til å opprettholde tradisjonen med «common riding» som har vært en institusjon siden 1700-tallet? Bekymrede innbyggere troppet opp på kontoret til den lokale stedsutviklingsorganisasjonen Langholm Initiative og spurte «hva kan vi gjøre?».
I en fart satte organisasjonen sammen en plan for å kjøpe Langholm-heiene selv – ikke for å bygge hyttefelt eller batterifabrikker, men for å gjennomføre en storstilt økosystemrestaurering og opprette et naturreservat for å ta vare på naturen for all fremtid. Håpet er at naturreservatet skal bidra til å skape arbeidsplasser og utvikling i Langholm. Kan de drenerte torvmyrene restaureres og bidra til karbonlagring? Kan man drive bærekraftig skogbruk basert på stedegne treslag, og samtidig legge til rette for turstier og for økt naturmangfold? Kan noe av bygningsmassen i området gjøres om til næringsbygg for lokale virksomheter, som opplever mangel på egnede lokaler i dag?
Langholm Initiative satte i gang med å søke penger fra alle fond og stiftelser de kunne finne, og de satte også opp en folkefinansieringskampanje som mottok donasjoner fra folk over hele verden. I begynnelsen av 2021 hadde de råd til å kjøpe halvparten av det aktuelle området, om lag 2100 hektar. Nå arbeider organisasjonen på høygir for å samle inn nok penger til å kjøpe den andre halvparten av området før fristen går ut den 31. juli 2022.
Det er en inngrodd oppfatning at arbeidsplasser og natur står i motsetning til hverandre. Det ser vi på de stadige debatten om «vekst eller vern», for eksempel da kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik nylig gikk ut og hevdet at summen av regler for strandsonevern, kulturminnevern, myrvern og vern mot flom og rasfare, gjør det vanskelig å skape utvikling i distriktene. Han mener at utvikling skapes gjennom mindre vern og økt lokal frihet til å bygge ned natur.
Men i Langholm tenker de altså motsatt. Styreleder i Langholm Initiative, Margaret Pool (bildet) forteller at de ser på planene om å lage et naturreservat, som et ledd i en større målsetting om å skape arbeidsplasser og utvikling i Langholm. Og drømmen om at økosystemrestaurering skal gi økonomiske og sosiale fordeler, er ikke tatt ut av luften. Organisasjonen Rewilding Britain har nylig gjennomført en detaljert kartlegging av 33 «rewilding»-prosjekter i England. Kartleggingen viser blant annet at:
- antall fulltidsjobber økte med 54 prosent sammenlignet med før prosjektene startet
- de nye jobbene som er skapt, er mer mangfoldige og krever andre typer kompetanse enn de som fantes fra før, noe som innebærer at inntektsstrømmene også er blitt mer mangfoldige, og lokalsamfunnet dermed står bedre rustet mot endringer
- frivillig engasjement økte med 61 prosent, som både bidrar til økt kunnskap om prosjektene, og til å bygge sterkere lokalsamfunn
Rewilding Britain arbeider nå for en visjon der 30 prosent av Storbritannia innen 2030 skal bestå av «gjenvillede» eller regenerative landområder som er forbundet med hverandre i et sammenhengende nettverk.
Alle foto: Kjerstin Gjengedal
Alternativ økonomi 