Lucas-planen – en alternativ bedriftsplan for samfunnsnyttige produkter

Det er snart 50 år siden arbeiderne ved Lucas Aerospace, en stor bedrift i England som produserte deler til luftfarten, foreslo en alternativ bedriftsplan for ledelsen. Planen var et motsvar på ledelsens forslag om å nedbemanne, forklart med press i flyindustrien og trangere økonomiske tider. Og planen skulle vise hvordan det ikke bare var unødvendig å nedbemanne. Den ga også forslag til alternative produkter, av den mer samfunnsnyttige sorten, som kunne erstatte produksjonen som i stor grad forsynte militæret.

Da ledelsens beskjed kom, hadde bedriften 18.000 ansatte fordelt på 17 ulike produksjonssteder rundt omkring i England. Mange av disse deltok i utviklingen av planen, på tvers av fagfellesskap og produksjonssted. I januar 1976 lanserte fagforeningene ved bedriften den omfattende Lucas-planen. Den besto av 150 konkrete forslag til produkter bedriften kunne produsere, som ville være mulig med det utstyret og den ekspertisen de ansatte ved fabrikkene hadde.

De ulike forslagene bygget i stor grad på arbeidernes egne erfaringer, kunnskap om produksjonsmetoder, utstyret og materialer de hadde tilgjengelig. Men de hadde også hentet innspill og kartlagt behov hos andre, som personer i nærmiljøet, sivilsamfunnet og interesseorganisasjoner og folk fra helsesektoren. Forslagene var konkretisert, og det ble også laget prototyper av flere av dem for å demonstrere at de var gjennomførbare, som kjøretøyet som skulle kjøre på både vei og bane (road rail vehicle).

Arbeiderne i sentrum

– Det er arbeiderne selv som er den kreative kilden i industrien. Og nettopp det kan være drivkraften i den omleggingen av produksjon som vi vet at vi trenger.

Dette sa Hilary Wainwright da vi intervjuet henne til podkast-episoden om Lucas-planen. Hun er forsker, aktivist og journalist, og har skrevet en bok om planen sammen med Dave Elliott med tittelen The Lucas Plan: A New Trade Unionism in the Making?. Hun fremhever skiftet fra militær produksjon til samfunnsnyttige produkter som noe vi må ta med oss videre, men at det er den kreative drivkraften hos arbeiderne som gjør det mulig. Videre spiller fagforeningene en helt avgjørende rolle når vi må omlegge produksjonen for å møte klimakrisen.

Håkon Edøy Hanssen (bildet) sitter i landsstyret til Rødt, og har selv vist interesse for Lucas-planen. I denne episoden snakker han om at mye av grunnen til det, er plassen arbeiderne har i teknologiutviklingen, i produksjonen og gjennom en mer demokratisk deltakelse i bedriften. Mange av tankene bak Lucas-planen bryter med den gjengse forståelsen av teknologiutvikling, som ofte ses på som noe naturgitt, i stedet for å ta inn over seg at det er mennesker som tar avgjørelser og kan ha styringen.

Sammenhengen mellom bedriftsdemokrati og samfunnsnyttig produksjon er noe stadig flere er opptatt av, for eksempel forskeren Mario Pansera som forsker på innovasjon i en post-vekstøkonomi hvor han henter innsikter fra blant annet Lucas-planen.

Lucas-planen i dag

Den originale Lucas-planen ble aldri noe av, fordi fagforeningenes forslag ikke ble godkjent av bedriftsledelsen. Men en gruppe som kaller seg The New Lucas-plan bruker den som utgangspunkt når de nå ønsker en endring som svar på samtidens kriser: militarisering, klimakrise og en automatisering av arbeid som går utover arbeiderne ved at de settes til meningsløst arbeid om de i det hele tatt har en jobb. Dave King er en av initiativtakerne til denne gruppen. Han forklarer hvordan det å jobbe med materialer og råvarer i seg selv kan skape en klima- og miljøbevissthet. Framtidens Lucas-planer må derfor være varsomme med å ikke automatisere for mye, for ikke å øke avstanden til materialene og det som produseres, mener King.

Lytt til episode #27 her.

Toppbilde: «Lucas – an alternative plan» hentet fra Lucas Plan Digital Archive

Illustrasjon: «Road rail vehicle» hentet fra Lucas Plan Digital Archive

Illustrasjon: «A New Lucas plan – An idea whose time has come?» hentet fra http://lucasplan.org.uk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s