På tampen av 2019 ble innbyggerkooperativet Land van Ons (vårt land) etablert i Nederland. Kooperativet har som mål å øke naturmangfoldet i det nederlandske jordbrukslandskapet. Det gjør de ved å bruke pengene medlemmene investerer, til å kjøpe opp jordbruksareal og leie det ut til gårdbrukere som ønsker å drive jordbruk på en naturvennlig måte. Andre målsettinger for kooperativet er å bidra til lokal selvforsyning og et matsystem basert på lokale ressurser, samt å gjøre det mulig for interesserte bønder å slippe til i jordbruket uten å måtte stille opp med millioner i egenkapital. På to og et halvt år har Land van Ons fått imponerende 20 000 medlemmer.
Land van Ons er ikke den eneste organisasjonen hvor «vanlige folk» engasjerer seg i matsystemet og måten jordbruksarealene forvaltes på. Det finnes mange andre: Franske Terre de Liens, med 25 000 medlemmer, arbeider også med å kjøpe opp og leie ut gårdsbruk til en billig penge, men dessuten med å drive rådgivning for ferske bønder, og å bygge engasjement og lokale nettverk og økonomier rundt gårdsbruk, naturvern og bærekraftig matproduksjon. Det samme gjør britiske Biodynamic Land Trust. Et annet nederlandsk initiativ, Herenboeren, hjelper lokalsamfunn med å danne gårdskooperativ hvor medlemmene går sammen om å etablere et gårdsbruk basert på biologisk og sosialt mangfold, og ansette en bonde til å ta seg av den daglige driften. Lignende organisasjoner finnes overalt i Europa. Men ikke i Norge.
Organisasjonene oppstår som en reaksjon på de store strukturelle endringene som skjer i jordbruket, der eierskapet til jordsbruksarealer blir stadig mer konsentrert, og intensiv drift fører til forurensning og tap av naturlig mangfold. Demokratisk forvaltning av jordbruksarealer er for mange blitt en kampsak.
I Norge, hvor bare en liten andel av arealet er dyrkbart og brukene vanligvis har vært små, har spredt eierskap til jordbruksarealene tradisjonelt vært sikret gjennom odelslov og konsesjonsplikt. Men også her blir bøndene færre, brukene større, og produksjonen mer basert på importerte innsatsfaktorer – samtidig som dyrkbar jord går ut av drift og selges som fritidseiendommer til priser ingen småbruker har råd til. Gjeldsbelastningen til norske bønder øker, samtidig som det kollegiale fellesskapet og den lokale tilknytningen skrumper inn. Odelsloven er stadig oppe til debatt, og selv om den foreløpig ikke er fjernet, er det de som mener at den har utspilt sin rolle.
I denne episoden snakker vi med Caroline de Roos, kommunikasjonsansvarlig i Land van Ons, om hvordan kooperativet arbeider, og om hvorfor de har valgt å knytte arbeidet for økt naturmangfold til jordbruksarealer framfor naturområder. Vi hører også Mari Gjengedal fra Gjengevoll mangesysleri, som forteller om hvordan det er å etablere et regenerativt småbruk i Norge uten bakgrunn fra det tradisjonelle landbruket, og hva slags funksjon en organisasjon som Land van Ons kunne hatt i norsk sammenheng. I tillegg snakker vi med Morten Ingvaldsen og Heiner Hansen fra Fokhol gård i Stange. Gården er eid av en allmennyttig stiftelse, og de to forteller om hvilke ideer som er bakgrunnen for at denne modellen ble valgt.
Toppfoto: I polderlandskapet utenfor Leiden driver Land van Ons vitenskapelige undersøkelser av torven og hvordan den kan tilbakeføres til en tilstand med mer fuktighet og større biomangfold, i kombinasjon med jordbruk. Det gjør de sammen med forskningsinstitusjoner i Leiden. (Alle foto: Kjerstin Gjengedal)
Alternativ økonomi 