Kan vi gå til litteraturen – nærmere bestemt til science fiction eller til bibelen – for å hente innsikter som kan hjelpe oss å skape bedre økonomiske systemer? I samarbeid med Kåkånomicsfestivalen, som ble arrangert i Stavanger i slutten av oktober, inviterte vi til to panelsamtaler hvor vi utforsket disse spørsmålene. Nå kan du høre disse samtalene i episode #31 og #32 av podkasten.
En gang var økonomi en visjonær disiplin, som var opptatt av spørsmål om hvordan man kunne gjøre verden bedre. Slik er det ikke lenger – økonomifaget i dag er først og fremst opptatt av å konsolidere det rådende (nyklassiske) paradigmet. Derfor må man gå andre steder, for eksempel til science fiction-litteraturen, for å prøve ut tankeeksperimenter om hva slags verden vi vil skape. Det mener Alberto Cottica, som er økonom og ekspert på kollektive styringsprosesser. Han er også en av initiativtakerne til Edgeryders, et sosialt foretak som arbeider med å finne løsninger på komplekse samfunnsutfordringer. Ett av prosjektene Edgeryders driver, er The Sci-Fi Economics Lab. Det er et løst nettverk av økonomer, science fiction-entusiaster og andre interesserte, som samarbeider om å prøve ut alternative, men realistiske økonomiske modeller i en fiksjonsverden som heter Witness, og som er konstruert spesielt for dette formålet.
Witness er delt inn i mange distrikter som har hver sitt økonomiske system. Ved å skape historier i denne verdenen, kan man utforske hvordan det ville være å leve i disse økonomiske systemene. I episode #31 forteller Alberto Cottica litt mer om ideen bak The Sci-Fi Economics Lab, og hva slags tankeverktøy science fiction kan tilby, som økonomifaget ikke kan. I panelsamtalen får han selskap av Karl Kristian S. Bambini og Berit Ellingsen. Ellingsen har skrevet flere romaner og noveller innen science fiction, fantasy og horror, blant annet tre nær-fremtid-romaner kalt The Empty City, Not Dark Yet, og Now We Can See The Moon. Men «egentlig» arbeider hun som vitenskapsjournalist, hvor hun først og fremst dekker romfartsindustrien, som jo er sentral i en god del science fiction-litteratur. Bambini er stipendiat ved Høgskolen i Østfold, hvor han forsker på norske økodystopier og deres ulike måter å forholde seg til den norske velferdsstaten på. I mastergraden sin studerte han økonomisk ulikhet i utopisk science fiction.
I episode #32 er det vi bibelen vi ser til. For også den er spekket med noen nokså radikale økonomiske alternativ sammenlignet med dagens økonomiske system. Hva med den historiske versjonen hvor man ikke skulle ta renter? Ågerrenter brukes vel fortsatt i negative ordelag, men hindrer likevel ikke forbrukslån fra å ta høye renter på sine utlån. Sabbatsåret som skulle avholdes hvert sjuende år, var et år hvor jorden skulle legges brakk for å få hvile (en klar kontrast til intensivt jordbruk), og hvor gjeld skulle ettergis. Så lånte man penger til andre, skulle ikke disse lenger kreves tilbake når man nådde sabbatsåret. Enda større kontrast til dagens eiendomsrett finner vi i jubelåret, hvor også eiendom skulle omfordeles og tilbakeføres til opprinnelige eiendeler. Mosebøkene gir utførlige beskrivelser av det hele.
En av gjestene i episoden, religionshistoriker Erik Sporon Fiedler mener at økonomifaget helt fra begynnelsen har vært påvirket av moralfilosofi og religion – og at dette fortsatt ligger gjemt i dagens politiske økonomi. Som postdoktor ved Det danske akademi i Roma, forsker han nettopp på dette: om vi ser en protestantisk og en katolsk økonomisk etikk i politikken i Europa, og hvordan dette i så fall kommer til uttrykk. Fiedler viser til eksempler fra finanskrisen i 2008, den etterfølgende gjeldskrisen, og nå nylig koronakrisen. Rundt disse krisene skjer det en finanspolitisk oppdeling i EU, der man sterkt forenklet kan si at skillet går mellom det protestantiske Nord-Europa og det katolske Syd-Europa.
Dagens samfunn er like preget av gjeldbyrder som samfunnene bibelen sprang ut av, men som antropologen David Graeber har påpekt: Den store forskjellen er at mens datidens lover (for eksempel loven om sabbatsåret) beskyttet gjeldsofrene, så er våre lover konstruert for å beskytte kreditorene. De siste årene har det vokst fram bevegelser som arbeider for gjeldsslette, både globalt og i nasjonale sammenhenger, og enkelte av dem refererer direkte til bibelens jubelår: Den britiske organisasjonen Debt Justice het inntil nylig Jubilee Debt Campaign.
Også jordbruksøkonomi har (selvsagt) røtter i bibelen og enda lenger tilbake. Praksisen med å la noe av avlingen på åkeren stå igjen til de fattige, som er et viktig plottpunkt i Ruts bok, er fortsatt viktig i deler av verden. I Storbritannia finnes det nå et nettverk av frivillige som sanker vekster som det ikke lønner seg økonomisk for bonden å høste, og gir dem videre til matsentraler. Joar Haga, den andre gjesten i panelet, som er jærbonde i tillegg til å være kirkehistoriker ved VID vitenskapelige høgskole, mener bibelens tanker om at jorden ikke er noe vi eier, men noe vi forvalter på vegne av kommende generasjoner, kan være noe å ta lærdom av i dag.
Sist, men ikke minst, viser det seg at klostrene og deres økonomi er en evig kilde til inspirasjon. Ett av distrikene i Witness er basert på det økonomiske fellesskapet i middelalderens klostersamfunn. Og fransiskanerordenene fungerer fortsatt som inspirasjonskilde i dag: I 2019 ble det etablert en katolsk bevegelse som kalles «The economy of Francesco», oppkalt etter den hellige Frans av Assisi (og kanskje delvis etter pave Frans, som tok initiativ til bevegelsen). Bevegelsen driver riktignok ikke med utlån, men består av unge økonomer, entreprenører og aktivister som vil skape en økonomi basert på fellesskap, omsorg og forvalteransvar, i Frans av Assisis ånd.
Alternativ økonomi 