Smultringbyen Amsterdam

Like før påske vedtok byrådet i Amsterdam en strategi for sirkulærøkonomi som skal gjelde de neste fem årene. Strategien er en del av Amsterdams mål om å bli femti prosent sirkulær innen 2030, og hundre prosent sirkulær innen 2050. Med «sirkulær» menes at flest mulig av ressursene Amsterdam bruker, skal skapes og gjenvinnes i Amsterdam, og ved slutten av livsløpet skal de gå tilbake til produksjonskjeden slik at de ikke forsvinner, men bare sirkulerer.

Amsterdam er ikke alene om å ville bli en sirkulærøkonomi, det er et mål den deler med mange, blant annet EU og Norge. Det spesielle med Amsterdam er at byen har valgt å basere sin sirkulære strategi på «smultringmodellen». Smultringmodellen er et teoretisk rammeverk utviklet av den britiske økonomen Kate Raworth. (Professor Ove Jakobsen har skrevet om henne her.) Viseborgermester Marieke van Doorninck, som er den som har hovedansvar for strategien, har sagt at «det denne modellen forteller oss, er at vi ikke behøver å vokse – vi skal blomstre».

(Illustrasjonen av smultringmodellen er hentet fra Wikimedia Commons og er designet for Kate Raworth.)

Den grønne «smultringen» er det trygge rommet økonomien må operere innenfor. Den innerste sirkelen representerer de grunnleggende menneskelige behovene som må være oppfylt for at alle mennesker skal kunne blomstre. Økonomien må bidra til at vi ikke faller inn i hullet i midten av smultringen. Den ytterste sirkelen representerer planetens tålegrenser. Går vi utenfor denne sirkelen, ødelegger vi vårt eget livsgrunnlag.

Som modell er ideen enkel og oversiktlig, men å gjennomføre det i praksis – i et samfunn som er basert på en økonomi som er avhengig av å vokse – er noe helt annet. I Amsterdam har man bestemt seg for å begynne med tre sektorer: Bygningsmasse, matsystemet, og materielt forbruk. Et sted å bo er et grunnleggende behov som smultringøkonomien må dekke, og Amsterdam er for tiden midt i en byggeboom der tusenvis av leiligheter skal bygges for å dekke behovet for et sted å bo. Samtidig fører all byggingen til store klimagassutslipp og voldsom ressursbruk. For å holde seg innenfor den ytterste sirkelen, legger Amsterdam derfor opp til størst mulig grad av gjenbruk av byggematerialer, og at man heller bruker eksisterende bygg på nye måter i steden for å rive og bygge nytt. På samme måte er mat et grunnleggende behov som må dekkes, men det må dekkes på en måte som ikke fører til forurensning eller store klimagassutslipp knyttet til transport, eller som ødelegger livsgrunnlaget til mennesker langt borte. Amsterdam arbeider derfor med å forkorte matkjedene, legge til rette for mer lokal matproduksjon, bedre utnyttelse og mindre matkasting.

For å kunne legge om i den retningen de ønsker, har Amsterdam fått hjelp av Kate Raworth til å lage en beskrivelse av dagens situasjon, en «City Doughnut», som viser hvordan tilstanden er på overordnet nivå, og hva som må gjøres for å bringe Amsterdam inn i smultringen. I denne episoden fortelle Ilektra Kouloumpi fra organisasjonen Circle Economy om hvordan hennes organisasjon samarbeider med Amsterdam kommune og med Kate Raworth om å nedskalere smultringmodellen slik at den kan bli en konkret handlingsplan for en by som Amsterdam. Etter hvert skal dette bli et arbeidsverktøy som kan brukes av andre byer som vil gjøre det samme.

Samtidig kan ikke Amsterdam kommune sørge for en så stor omlegging på egen hånd. Kommunen trenger hjelp av næringslivet, sivilsamfunnet og av enkeltinnbyggere. Samtidig med at sirkulær-strategien ble vedtatt, gikk en rekke aktører fra forvaltning, næringsliv og samfunn sammen om å danne «Amsterdam Donut Coalition», en plattform for alle som er interessert i å bidra til å gjøre Amsterdam til en smultringby. Vi har snakket med Ruurd Priester, en av initiativtakerne til koalisjonen, om hvilken kraft som ligger i selvorganisering og desentraliserte nettverk.

Lytt til episoden her

(Hovedfoto: Kjerstin Gjengedal)