Byggebransjen er en av de bransjene som skaper mest avfall i tillegg til å slippe ut store mengder klimagasser. Dette skjer på flere måter: Gjennom materialene som brukes, i byggenes energibruk, og gjennom utslipp fra selve byggeplassene. Tall viser at 1/4 av alt avfallet i Norge kommer fra bygg- og anleggsbransjen. 40% av all energibruk i Norge knyttes til drift av bygg. Og byggeplasser og transporten til og fra disse bidrar til både klimagassutslipp og til lokal miljøforurensing. Men ikke bare det, i tillegg til belastningen på miljø og klima, vil selvsagt også byggebransjen merke at tilgangen på ressurser på kloden ikke er ubegrenset, og allerede stiger råvareprisene.
Noen spor av endringer er det likevel i miljøtenkningen i denne bransjen. I Oslo ble Norges første storskala gjenbrukshus ferdig i fjor, i Kristian Augusts gate 13, noe Gaute Brochmann i Morgenbladet kalte Årets viktigste hus i 2020. Det ble bygget med 80% gjenbruksmaterialer. Historisk sett er nok ikke det så overbevisende, det å bruke materialer fra andre steder, eller ta vare på materialer til mulig bruk seinere, er noe vi har holdt mye på med tidligere. Det samme gjelder flytting av allerede oppsatte bygg, med laftehusene som et godt eksempel fra Norge. Likevel har ikke denne tankegangen gjort seg særlig gjeldende i nyere tid. I stedet har bruk-og-kast-tenkningen vært gjeldende, med fokus på nye bygg og nye materialer.
Men noe er i ferd med å skje. I episode #19 møter vi Lars-Kristian Haugen fra Foreningen Minihus Lillehammer. De ønsker å bidra til å utvide mangfoldet av boligformer ved å lage et eksempelhus, eller en prototyp, av et minihus. Det skal være et enkeltbygg på 30 kvadratmeter, utelukkende laget av gjenbruksmaterialer. Materialene vil de at skal være kortreist, aller helst fra samme kommune. Og minihuset skal selv kunne være sammenleggbart og mulig å flytte, eller å omforme alt etter som behovene forandrer seg. Sirkulær tenkning både i materialvalg og livsløp der, altså.
Videre forteller Håkon Iversen fra Sirkulær Ressurssentral om hvordan de vil bli Norges største ombrukssentral for brukte byggematerialer. Etter planen skal de være i drift i løpet av starten av 2022 ved å ha et stort byggetelt plassert på Økern, til bruk for byggebransjen.
I den betydelig eldre Fortidsminneforeningen møter vi generalsekretær Ola Fjeldheim. I 177 år har de drevet med bevaring av verneverdige kulturminner, først og fremst bygninger. Formålet er å bevare disse, og samtidig drive med opplærings- og opplysningsarbeid knyttet til kulturminnene. Men bevaringsarbeidet passer som hånd i hanske med dagens prat om sirkulærøkonomi. Tidligere i år lanserte Fortidsminneforeningen prosjektet Husbruk. Der vil de kjøpe verneverdige bygg som står i fare for å forsvinne, for så å restaurere dem og sørge for at de får en ny eier som kan bruke bygget.
Og tallgrunnlaget for at det fungerer begynner også å komme på plass: Riksantikvaren har for eksempel fått laget rapporten «Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede», skrevet av SINTEF. Der kartla de hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger påvirker miljøet. Der kom det tydelig fram at potensielle miljømessige gevinster ved rehabilitering og oppgradering er store når man gjenbruker bygninger, sammenliknet med å rive og bygge nytt.
Mens et av de store hindrene for å øke omfanget av gjenbruk i byggebransjen, er regelverket som ligger til grunn. Tydelige krav til f.eks. sporing og merking av materialer gjør det vanskeligere å velge brukt enn nytt. Så skal byggebransjen virkelig bli sirkulær, trengs det endringer også der.
Toppbilde: Materialer hos Foreningen Minihus Lillehammer. Foto: Reidun Gjengedal
Bilde: Lars-Kristian Haugen, prosjektleder i Foreningen Minihus Lillehammer. Foto: Reidun Gjengedal
Nederste bilde: Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Foto: Fortidsminneforeningen
Alternativ økonomi 
En kommentar om “En sirkulær byggebransje”
Kommentarer er stengt.