Kjemper mot reklame i byrommet

En del av opplevelsen vi får når vi beveger oss rundt i byrommet, er den store mengden reklame som vender seg mot oss fra diverse skur, holdeplasser og bygningsmassen for øvrig. Bygg skjules gjennom skiftende budskap av hva vi skal kjøpe eller bruke penger på, og blikket vårt vender seg mot fargesprakende bilder og budskap som oppsøker både vår bevissthet og vår ubevissthet. Og det er vel nesten sånn at vi sluttet å tenke på det som noe spesielt rart eller påtrengende, men heller som noe helt selvsagt og en naturlig del av miljøet som omgir alle oss som bor i byer. Vi går forbi en reklame om grillmat på det ene gatehjørnet, en reklame for kredittlån på det neste, før en av sesongens musikalske konkurranser på TV dukker opp på busstoppet.

Globalt er det estimert at det ble brukt nærmere 600 milliarder dollar på reklame i 2019, og her i Norge brukes det årlig rundt 20 mrd. kroner på det samme. Etter en liten nedgang i 2020, er det ventet et rekordår når de endelige tallene for 2021 kommer. Å redusere tid og penger brukt på reklame er et av forslagene motvekst-bevegelsen framfører for å redusere forbruket på en planlagt måte. Jason Hickel, som vi intervjuet i denne bonusepisoden av podkasten, mener reklame, sammen med andre kategorier som produksjon som våpen og planlagt foreldelse av produkter, er unødvendig og økologisk destruktivt.

Vi er nok mange som tenker at vi ikke lar oss påvirke, så hvor farlig er det egentlig? Men da er kanskje motspørsmålet; hvorfor må det være sånn? Det er ikke tilfeldig hvem som betaler for reklamen. Med all reklamen i byrommet er det noen andre som avgjør hva vi skal tenke på allerede før vi har rukket fram til jobben den dagen. I stedet for en fri tankerekke, har noen andre tatt opp hjernekapasiteten vår, og samtidig passet på at vi vender blikket mot deres budskap framfor å se på byen vi bor i, eller folkene som bor med oss.

En stor undersøkelse som dekker nær 1 million innbyggere på tvers av 27 EU-land, viser at desto mer penger et land bruker på reklame, jo mindre tilfredse blir innbyggerne. Forskningen er gjort over 30 år, og korrigerer for andre hendelser som vi er kjent med at også påvirker følelsen av lykke, som alder, sivil status og arbeidsledighet.

Den britiske organisasjonen Adfree cities jobber for mindre reklame i det offentlige rommet. Det er et nettverk som organiserer ulike lokale grupper, kalt Adblock groups, som jobber for å redusere reklamen og kjempe mot nye reklameskilt i byen. I stedet vil de tilgjengeliggjøre byrommet for flere stemmer og andre typer aktiviteter. De er bekymret for virkningen all reklamen har på helse, miljø, klima, nærmiljøet og på den lokale økonomien. I Lambeth, en bydel sør i London, ser de en skjev fordeling av hvordan reklamen er spredt i bydelen, hvor områder med større grupper av sårbare også eksponeres for mer reklame. Adfree cities påpeker også det demokratiske underskuddet som følger av økt mengde reklame. For det er ikke tilfeldig hvem som reklamerer, det krever at man har pengene å bruke på det. Videre viser de til de enorme energisluket store reklameskilt har, hvor de største skilter bruker strøm tilsvarende flere titalls husholdninger.

Og selv om reklamemotstand ikke er noe nytt, er det ikke mange byer i dag som lever uten. Den brasilianske millionbyen Sao Paulo bestemte i 2007 seg for at de skulle kvitte seg med store reklameskilt. Da de ble fjernet, ble de store forskjellene i byen tydelig for flere da favelaene kom bedre til syne. Der har de riktignok gjeninnført reklame, men nå med tydeligere krav enn før forbudet. Her i Europa bestemte den franske byen Grenoble seg for å kvitte seg med store reklameskilt på offentlige plasser i 2015. Som et sterkt symbol, har de i stedet erstattet mange av dem med trær. Byråd for bymiljø Gilles Namur (bildet), forteller at det store omfanget av reklame, påvirkningen den har på mental helse, det foreldete synet på kjønnsroller som framholdes, og ødelagt utsikt bare er noen av argumentene bak forbudet. Han sier også at etter at forbudet først ble vedtatt, har ikke saken vært noe valgkamptema.

Også i Bergen er det vunnet en kamp som andre norske byer har gitt tapt for – for der er fortsatt busstopp og busskur uten reklame. SV-politiker Marthe Hammer (bildet) forklarer kampen, og seieren, blant annet med en befolkning som er særlig opptatt av byen sin. Og hun håper de vil fortsette den kampen om det trengs framover.

Lytt til episoden her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s